PÅ KINO 10. MARS: «Resten av livet» er skrevet, regissert og klippet av Frelle Petersen, en dansk filmskaper som gjorde seg bemerket med «Onkel» i 2019. Den er andre film i det som er tenkt som en trilogi fra Sønderjylland.
Men uavhengig av regionale særegenheter, er filmen først og fremst et portrett av en familie i sorg.
ANMELDELSE: «Rain Dogs»: Strålende skittent og tarvelig
Vi møter ekteparet Maren (Mette Munk Plum) og Egon (Ole Sørensen) som har et nært forhold til sine to voksne barn. Vi ser scener fra fødselsdagsfeiringer og hverdagsliv. Vi får følge dem på jobb og i datteren Line (Jette Søndergaard) og mannens fruktbarhetsreise. Familien spiller brettspill og snakker om ferier.
Så en dag er ikke sønnen Tobias (Lasse Lorenzen) blant dem mer.
Hva som er skjedd vet vi ikke. Fraværet av den informasjonen føyer seg inn i filmens struktur ved ofte å fortelle gjennom å la være å fortelle. Det er brått et tomrom der, og det tomrommet må alle foran og på lerretet forholde seg til.
Dveler ved det vonde
Vi ser og hører at praten stilner. Petersen og fotograf Jørgen Johansson («Flammen & Citronen» og «Fryktelig lykkelig» (2008)) tar seg tid til å dvele. Butikken der far og sønn jobbet står stille. For noen av familiemedlemmene stopper livet opp. For andre ser det ut til å gå videre.
ANMELDELSE: «Saint Omer»: Blottlegger ubehagelig samfunnskritikk
De ulike måtene å sørge på blir også kjernen til konflikt, og seerne blir tvunget med på de ubehagelige øyeblikkene. Det er ingen klipping som glatter over her, vi står i det vonde.
Det tegnes avstand mellom mennesker vi kan se og føle. I mange scener med de etterlatte ruver det skygger eller gjenstander som blokkerer deler av bildet. Slik de selv innimellom mister deler av seg selv.
Lys og håp
Men selv onkler som alltid snakker om fugler kan finne en keitete, ornitologisk inngang til dialog. Om ikke «Resten av livet» er en feelgood-film om døden, byr den i hvert fall på lys og håp.
Både Plum, Søndergaard og spesielt Sørensen leverer rå og vidt ulike tolkninger av sine rollefigurer i krise. Du får et hjerte for dem alle.
Resultatet er en realistisk saktefilm fri for stilistiske krumspring.
«Resten av livet» viser dødens påvirkningskraft på livet og den korte veien mellom sorg og lykke. Det du får er en likefrem fortelling om sorgens kompleksitet.
Og det funker fint.
