PÅ KINO FRA FREDAG 31. MARS: «What’s Love Got to Do with It?» har altså ingenting med Tina Turner å gjøre, men er en britisk romantisk komedie om kulturkrasj-kjærlighet.
Zoe (Lily James) og Kazim (Shazad Latif) har vokst opp vegg i vegg i et middelklassestrøk i London, men også i ulike verdener. Hun er en prisbelønnet dokumentarfilmskaper, eneste datter av en tilsynelatende sekulær, fraskilt mor (Emma Thompson). Han er kreftlege og en av tre barn av pakistanskfødte, muslimske foreldre. Vennene Zoe og Kazim er begge i 30-årene, og ingen av dem har funnet den, eller en, rett(e).
På brorens bryllupsfeiring røper Kaz at han også har planer om å la foreldrene velge en ektefelle til ham, gjennom såkalt «assistert giftemål». Zoe bruker ideen som sitt neste filmprosjekt, noe hun pitcher som «Love Contractually» for produsentene, for å få det til å høres lettsvelgelig britisk ut.
ANMELDELSE: «Wellmania»: Sykt underholdende
Dermed blir Zoe og moren Cath snart med til Lahore for storslagen bryllupsfest med familien Khan, og forviklingene vi vet kommer kan begynne.
Lahore og London
Denne romantiske komedien er Jemima Khans debut som manusforfatter. Hun har jobbet som journalist og dokumentarprodusent, og er i Storbritannia også kjent for å ha vært gift med tidligere statsminister i Pakistan, Imran Khan. Hun har bodd mange år i Pakistan, og det perspektivet har hun med seg i «What’s Love Got to Do with It?».
Regissør Shekhar Kapur, som er født i Lahore, men flyktet med familien under delingen av India, begår sin første spillefilm siden «Elizabeth: The Golden Age» i 2007. Han ble BAFTA-nominert for Oscar-kandidaten «Elizabeth» (1998), og prøver seg nå på romkom-sjangeren for første gang.
ANMELDELSE: «65»: Slagkraftig eventyr
Kapur og Khan tegner Lahore med et kjærlig blikk: Det er scener badet i gyllent lys, en symfoni av farger og forventede lystige bryllupsscener med koreografert fellesdans. Faktisk er det aller meste i denne filmen glatt fasadefint. Til tider litt for glatt.
Samfunnskritikk
Latif er en overbevisende «leading man» som også drar inn flere av filmens mer samfunnskritiske poenger: Kaz påpeker at mens 55 prosent av britiske ektepar skiller seg, er det bare seks prosent blant arrangerte ekteskap. Han påpeker også tørt at de må beregne ekstra tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen så han har tid til å bli sjekket i «tilfeldig kontroll».
Han og James har fin kjemi, men spørsmålet er om de har nok scener sammen til å overbevise oss om at de faktisk utgjør en potensielt romantisk kobling. James gjør også det meste ut av en stereotyp singelrolle der hun som selvstendig kvinne har prioritert karrieren, valgt feil menn og skjøvet folk fra seg. Ikke helt uventet ender hun opp med å fremstå som trist og ensom peppermø.
Selvmotsigende
Spesielt veteran Shabana Azmi som matriark Aisha Khan leverer en rollefigur med flere nyanser. Emma Thompsons tilsynelatende varme naborolle, derimot, er vanskelig å svelge, med gjentatte fornærmende komplimenter som «En skulle ikke tro de var muslimer».
Men hun fungerer som en effektiv påminnelse som at selv folk med gode intensjoner kan si de mest tanketomme ting. Jeff Mirza som Kaz’ far Zahid er Caths motpart som også leverer et par grove karakteristikker motsatt vei.
Filmen går til tider mot seg selv. Den virker åpen for å utforske om et «assistert ekteskap» er så annerledes fra spleising via familie, venner eller datingapper. Det argumenteres for at det kan være bedre å gå langsomt mot kjærligheten, i stedet for å kaste seg hodestups inn i forelskelse. Men samtidig sier romkom-formelen noe annet.
Enkelt om komplekse temaer
Flere steder er sidehistoriene mer overbevisende enn hovedplottet: Kaz’ bror Farooq (Mim Shaikh) som fant tonen med sin «assisterte» utkårede Yasmin (Iman Boujelouah) på muslimsk Harry Potter-quiz. Kaz’ søster Jamila (Mariam Haque) som er utstøtt fra familien fordi hun giftet seg med en ikke-muslim.
ANMELDELSE: «Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves»: Slett ikke det verste forsøket!
Det røres borti flere komplekse temaer, men flokene blir kammet ut på overraskende enkelt vis, og de løse historietrådene blir pent knyttet sammen i sløyfe.
«What’s Love Got to Do with It?» er blitt en rørende, fargerik og lettsvelgelig romantisk komedie om en sammensatt problematikk.
Og det er gjerne det man vil ha i en oppløftende romkom.
