PÅ KINO 5. APRIL 2023: Basketball-legenden Michael Jordans samarbeid med skofabrikanten Nike og suksessen de fikk med merkevaren Air Jordan er en amerikansk suksesshistorie. Det gjør at denne gode filmen bare har ett stort problem: alle vet hvordan det gikk til slutt.
Vissheten om at Matt Damons hovedfigur, til tross for all tvil og motgang, kommer til å lykkes, fratar handlingen det store spenningsmomentet. Heldigvis har filmen få problemer ellers, men desto flere kvaliteter.
Den er preget av godt håndverk, fine skuespillerprestasjoner og en avslappet fortellerstil, takket være Damons gamle kompis Ben Affleck, som er både regissør og motspiller (de vant en Oscar sammen for manuset til «Good Will Hunting» i 1998).
ANMELDELSE: «Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves» er en brukbar kopi av bedre filmer
Jeg har ingen illusjoner om at «Air» nødvendigvis gir et nøyaktig innblikk i det som skjedde den gangen, men det er klassisk dramatisering basert på virkelige hendelser som gir noen morsomme tidsskildringer av den kjente merkevarens trange fødsel.
Satser alt på ett kort
Filmen starter med en montasje av popkulturelle referanser til 1984, året der historien er satt (men for å flisespikke, plager det meg litt at sekvensen tonelegges av «Money For Nothing» med Dire Straits, som ikke ble utgitt før året etter).
Sonny Vaccaro (Matt Damon) er selger i basketballavdelingen til Nike, som på dette tidspunktet er en liten aktør i forhold til konkurrentene Adidas og Converse.
Han har et budsjett på 250.000 dollar for å knytte til seg nye spillere som kan fronte Nike, men er misfornøyd med de mest sannsynlige kandidatene. Han får derfor ideen om å satse alt på ett kort, nemlig den lovende nykommeren Michael Jordan (Andrew Young), som han tror kan bli en helt spesiell spiller.
Kollegene Rob Strasser (Jason Bateman) og Howard White (Chris Tucker) lar seg ikke overbevise, Nike-sjefen Phil Knight (Ben Affleck) er fullstendig avvisende og Jordans agent David Falk (Chris Messina) er rett og slett fiendtlig. Derfor risikerer Sonny hele sin karriere ved å ta direkte kontakt med Michaels Jordans foreldre, Deloris (Viola Davis) og James (Julius Tennon).
Trygge og solide valg
Ben Affleck og produsentene har nok tenkt litt kynisk når rollene ble besatt. Skuespillere som Matt Damon, Jason Bateman og Viola Davis er trygge og solide valg som størsteparten av publikum vil føle en umiddelbar sympati for.
ANMELDELSE: Subtile thrillergrep sikrer spenningen i «Boy From Heaven»
Chris Tucker og Afflecks biroller har en mer komisk funksjon som løsner opp i den ellers litt tørre dramatikken. Det er et mannsdominert persongalleri, men kanskje gjenspeiler dette den faktiske kjønnsfordelingen i Nike og amerikanske basketball på den tiden.
Man bør kanskje ha en viss interesse for denne sporten for å synes at alt snakket om spillet og utøverne er fryktelig spennende.
Det er likevel et smart valg av Affleck og manusforfatter Alex Convery å holde handlingen unna basketballbanen, men la den utspille seg på kontorer, i møterom og avlukker. Dette er hverdagslige arenaer vi kjenner, og er med på å forsterke tematikken om å tenke nytt i omgivelser som kanskje ikke er skapt for akkurat det formålet.
Forstår hva som står på spill
Filmen er laget med både Nike og Michael Jordans velsignelse, noe som vekker en anelse av at det kritiske blikket kanskje ikke er det sterkeste. «Air» forteller likevel deres historie med en opplevd troverdighet.
ANMELDELSE: «65» er et slagkraftig eventyr som pirrer fantasien
Ben Affleck kunne ha pøst på med glorete 80-talls-estetikk, men fortjener et skulderklapp for at filmen har et ganske sobert og forsiktig uttrykk som passer historien. Det er blant andre veteranfotograf Robert Richardsons fortjeneste, som har gitt bildene et behagelig analogt preg (selv om den er skutt digitalt) med en ganske tilbakeholden fargepallett.
De drevne skuespillerne gjør forsiktig karikerte utgaver av virkelige personer, og spesielt Matt Damon er god som Sonny, selv om hans «store tale» mot slutten har litt for mye amerikansk patos i forhold til innholdet i resten av filmen.
Selv har jeg aldri skjønt hvorfor denne sporten er så attraktiv for mange, men «Air» gjør at man forstår hva som står på spill for de involverte, og hvilke rikdommer som venter i den andre enden, om de lykkes. Som vi vet at de vil gjøre.
