PÅ KINO 16. JUNI 2023: Man kan påstå at regissør Wes Anderson mer eller mindre har laget den samme typen film gjennom hele sin karriere. Heldigvis er det ofte morsomt å befinne seg i hans skrudde og underfundige universer, og det er det også denne gangen.
«Asteroid City» er som en eneste stor filmatisk lekeplass for ham, der store tablåer med nøye komponerte detaljer oversvømmes i glorete pastellfarger, alt selvsagt gloriøst skutt på ekte film av hans faste fotograf Robert Yeoman
Man kunne kanskje ønske seg et manus med litt mer substans, for her spriker tanker, ideer og innfall i alle retninger.
En av figurene sier på ett tidspunkt at han ikke forstår historien, og en annen svarer at man ikke trenger det. Det er som om Wes Anderson (og med-manusforfatter Roman Coppola) gir seg selv frikort til å finne på hva som helst, uten noen spesielt overhengende mening eller et tydelig budskap.
ANMELDELSE: «The Flash» duger i massevis som lettbent superhelt-underholdning
Det er ikke nødvendigvis den mest konkrete tilnærmingen for en historieforteller, men ingen kan ta fra ham æren av å være en av samtidens mest unike filmskapere. «Asteroid City» er visuell magi med et helt spesielt særpreg.
Det oppstår en uvanlig situasjon
Handlingen er inndelt i flere kapitler og foregår i 1955 i det som kan se ut som et slags alternativt univers. Et stort knippe figurer samler seg både frivillig og ufrivillig i ørkenbyen Asteroid City til en samling for unge stjernekikkere og romfartsinteresserte.
Der er også Augie (Jason Schwartzman) som venter på å bli hentet av svigerfaren Stanley (Tom Hanks) etter å ha motorhavarert i byen med sønnen Woodrow (Jake Ryan), tre døtre og en Tupperware-boks med konas aske.
Der møter han blant andre den besøkende filmstjerna Midge Campbell (Scarlett Johansson), mens Woodrow finner tonen med hennes datter Dinah (Gracie Edwards).
Det skal imidlertid oppstå en uvanlig situasjon som setter hele byen i karantene, og plasserer figurene i en slags limbo som utløser uvanlig oppførsel og interne oppgjør. Det er vanskelig å være mer spesifikk, for her foregår det et 10-talls forskjellige handlinger samtidig, alle på overflatenivå.
Små hjul i det store maskineriet
Den imponerende rollelista er like lang som den er spektakulær. Her tar storheter som Jason Schwartzman, Scarlett Johansson, Tom Hanks, Jeffrey Wright, Tilda Swinton, Stephen Park, Bryan Cranston, Edward Norton, Adrien Brody, Hope Davis Liev Schreiber, Steve Carell, Rupert Friend, Matt Dillon, Hong Chau, Willem Dafoe, Margot Robbie, Jeff Goldblum og Jarvis Cocker fra Pulp (!) til takke med å være små hjul i det store maskineriet.
Det virker som alle er innforståtte med Wes Andersons krevende stiluttrykk, for her avleveres replikker med nådeløs presisjon rundt nøye utpønskede klipp, vinkler og kamerabevegelser. Det er herlig å oppleve den visuelle oppfinnsomheten, fortellergleden og detaljfokuset som ligger i selv de minste scener.
ANMELDELSE: «Transformers: Rise of the Beasts» byr på eksplosiv robotaction
Legg også merke til det deilige lydsporet, der ekko av gammel amerikansk country fra 1940- og 50-tallet stadig kan høres uansett hvor i byen man befinner seg.
Underfundige situasjonsbeskrivelser
Humoren i «Asteroid City» er kanskje ikke like umiddelbar som i for eksempel «The Grand Budapest Hotel» og «The French Dispatch», og filmen har heller ikke den samme energien og fremdriften. Den handler tross alt om figurer som på hver sin måte sitter fast i tid og rom.
Men det ligger mye glede i å observere persongalleriets rikholdige finurligheter og Andersons underfundige situasjonsbeskrivelser. Historien har også et morsomt metalag som ikke skal avsløres, men som kan forklare filmens hyperkunstige farger og rettlinjete flater.
«Asteroid City» når kanskje ikke helt opp til Wes Andersons aller beste filmer, som «The Grand Budapest Hotel», «Rushmore» og «The Royal Tenebaums». Men har man et hjerte for denne ekstremt karakteristiske regissøren, vil man sluke alt hans nyeste verk har å by på.
