PÅ APPLE TV+: «Silo» er en velspilt og estetisk forseggjort thriller med noen gnistrende gode høydepunkt.
Morten Tyldum har regien på de tre første episodene, og han legger føringen for en stilsikker og fengende «sci-fi»-serie.
ANMELDELSE: Familien Bridgerton: Dronning Charlotte – Gnistrende lidenskap
Her kombineres et dystopisk fremtidsscenario, en mulig konspirasjon, en drapsetterforskning og mye menneskelig drama i en intens rammefortelling hvor handlingen foregår inne i en gigantisk betongsilo.
Det blir noen klisjeer og et par sjangerenkle løsninger i denne fortellingen om en gruppe mennesker som bor i en underjordisk bunker med strenge regler, en mystisk «førtid» og stor frykt for verden utenfor.
ANMELDELSE: Arkitekten – Stilsikker satire
Men serieskaper Graham Yost («Justified») viser at han vet hvorfor denne typen postapokalyptiske historier underholder sjangerfansen. De ulike delene av fremtidsfrykt, krim og kul verdensbygging er skrudd så tett og stødig sammen at det er lett å la seg begeistre fra sofaen.
Aldri forlat siloen
Historien er basert på Hugh Howeys bokserie med samme navn, og foregår i en gigantisk silo hvor 10 000 mennesker bor fordelt på 145 etasjer.
Verden utenfor skal være forgiftet, så ingen kan forlate siloens strenge regler og trygge grenser. Men blant innbyggerne er det folk som både bekymrer seg for om siloens haltende generator vil holde, og om siloen faktisk er den beskyttelsen som samfunnstoppene hevder at den er.
Et dødsfall setter både sheriff Holston (David Oyelowo) og den handlekraftige mekanikeren Juliette (Rebecca Ferguson) på sporet av noen ubehagelige sannheter om samfunnet de lever i. Og deres etterforskning bruker siloens strenge organisering, og spennet mellom trygghet og frihet, til å bygge en tettpakket og variert konspirasjonsthriller.
ANMELDELSE: Dead Ringers – Tabutoppet kroppsskrekk
Overvåking, angiveri og totalitære tendenser bobler raskt til overflaten når siloens sikkerhet trues. Og de store spørsmålene rundt hva som har skjedd med jordkloden, og hvem som har skapt siloen og dens strenge regler, gir serien en overhengende spenning til de episodedrevne oppdragene som må løses på veien.
Morten Tyldum treffer godt med åpningstonen
Regissør Morten Tyldum lykkes veldig godt med å sette tonen og stilen for serien.
Det gjelder spesielt verdensbyggingen, hvor siloens massive størrelse, klassedelte etasjesamfunn, voldsomme mekanikk, grønne oaser og stadige hemmeligheter bygges med visuell eleganse og fengslende motiver.
Og han klarer å bruke denne, i utgangspunktet, monotone kulissen til å etablere et rollegalleri som lar handlingen naturlig svinge fra det tragiske og undertrykkende, via det romantiske og humørfylte til det drivende spennende og actionfylte.
Her får Rebekka Ferguson være både dedikert hevner og humørfylt helt med glimt i øyet. Og det er plass til artig rekvisittoppfinnsomhet, innslag av body horror, magekriblende oppdagelsesferder og stemningsfull menneskelig nærhet.
Lykkes som sjangerunderholdning
«Silo» er en serie bygd for dem som liker postapokalyptiske fremtidsfabler med steintøff arkitektur, sterke skuespillerprestasjoner og en arena som skaper spenning både med hemmeligheter og en intens mekanisk kamp for å holde det fysiske maskineriet gående.
Det skiftes stadig mellom etterforskning, spionasje, overlevelseskamp og relasjonsdrama for å skape driv. Og et glimrende skuespillerlag med stjerner som Tim Robbins, Rashida Jones, David Oyelowo, Iain Glen og Common sørger for et rollegalleri med flere høydepunkt.
Men utover den rene postapokalyptiske sjangerunderholdningen, har ikke serieversjonen av «Silo» så mye originalt og tematisk engasjerende på tanken.
Premisset er skrudd til med noen påtagelig lettvinte løsninger om en mystisk «førtid», et like mystisk opprør og noen plottpraktiske ritualer for verden utenfor. Mye av denne delen av verdensbyggingen fremføres i forklarende dialog, og det blir en del kunstige replikker.
Det er også noen handlingstråder som blir hengende uforløst, og det er et par plasser hvor det lugger i fiksjonstroverdigheten.
Graham Yost lykkes likevel veldig godt med det han vil at «Silo» skal være. Han har skapt en lekker og fengende sjangerblanding som kombinerer et velspilt «sci-fi»-drama med spennende konspirasjonskrim og drivende god TV-underholdning. Men jeg håper en eventuell sesong to får enda mer å by på under overflaten.
«Silo» hadde premiere på Apple TV+ 5. mai med to episoder, deretter kommer det ukentlige episoder hver fredag. Anmeldelsen er basert på alle ti episodene.
