PÅ PRIME VIDEO FRA 21. APRIL: Blodet spruter, plasker og sildrer i dette stilsikre tabu-dykket fra Amazon som fremhever Rachel Weisz’ dype register.
Det dreier seg om en ny adaptasjon av boken «Twins», som også var grunnlaget for David Cronenbergs «Dead Ringers» («Tvillingskjebner») fra 1988, der Jeremy Irons på mesterlig vis spilte gynekolog-brødrene Beverly og Elliot Mantle. Historien er inspirert av virkelige legetvillinger som ble funnet døde i New York i 1975.
En av vriene serieskaper Alice Birch og hennes team av kvinnelige manusforfattere gjør, er et kjønnsbytte: Rachel Weisz spiller nå gynekologi- og obstetrikk-spesialistene Beverly og Elliot Mantle.
ANMELDELSE: «Barry» S4: Mesterstykke fra Bill Hader
Birch har tidligere skrevet «Lady Macbeth», «Normal People» og vært story editor på «Succession». «Martha Marcy May Marlene»-regissør Sean Durkin, Lauren Wolkstein (innom «Cloak & Dagger» og «Y: The Last Man»), Karena Evans og Karyn Kusama står for regien.
Overtydelige kontraster
Når vi først møter Mantle-søstrene, jobber de på et sykehus i New York, der fargene er kalde og dagene er en kakofoni av fødsler, fertilitetsbehandling, feilbehandling og kutting i livmorer.
Beverly og Elliot har felles utseende, kompetanse og drøm om et fødesenter, men ut over det tegnes de svært forskjellige: Elliot har løst, rufsete hår – Beverly har hestehale med stram midtskill. Beverly kler seg i lyse farger, Elliot i mørkere. Elliot har appetitt på det meste: Hun ikke bare spiser, hun glefser og fråtser – Beverly spiser tilbakeholdent pent og skjuler seg bak en serviett.
Elliot er utadvendt og liker å pushe grenser både innenfor loven og medisinsk etikk – Beverly, derimot, er sjenert og idealistisk og vil helst bare gi best mulig fødehjelp til flest mulig kvinner. Vi skjønner det allerede ved hårsveisen.
ANMELDELSE: Succession S4 – Spiller på alle sine styrker
Til tider virker dikotomien overdreven og konstruert for at seerne skal kunne skjelne hvem som er hvem av søstrene, men Rachel Weisz ser også ut til å ha dobbel moro med å sparre mot seg selv i denne dobbeltdekkeren. Hun gjør det smidig og sømløst, og hennes prestasjon i seg selv gjør serien verdt å se på.
Trekant trigger
Cronenbergs original var opptatt av identitet, gjensidig avhengighet, sjalusi og trekantdrama. Mye av dette videreføres i serien «Dead Ringers», men den leverer også en rekke nye sidehistorier som lykkes i varierende grad.
Beverly og Elliots sameksistens i en fancy leilighet på Manhattan, med tidvis identitetsbytte når det passer dem på jobb og fritid, ser ut til å fungere relativt bra – helt til de møter den unge skuespilleren Genevieve (Britne Oldford, sett i «American Horror Story: Asylum» og «The Umbrella Academy»). Elliots direkthet, «utkledd» som Bev, får byttet på kroken, men så faller Bev og Genevieve hardt for hverandre.
Det gjør Elliot stadig mer sjalu og dysfunksjonell. Hun har mer tilfeldig sex, tar mer dop og sklir mer ut i både hallusinering og medisinske eksperimenter.
Styrtrik investor
Parallelt forsøker søstrene å sikre finansiering av fødesenter-drømmen, noe som innebærer sosialisering med den eksentriske investoren og megarikingen Rebecca Parker (Jennifer Ehle) – tilsynelatende inspirert av opioid-familien Sackler (sett i «Dopesick»).
Ehle gjør en deilig gjennomekkel tolkning av skruppelløse Rebecca. Hun driter i «kvinner flest». Hun vil ha profitt raskest mulig. Hun og hennes eklektiske styre av velvære-guruer, tek-oppfinnere og advokater er mest interessert i Elliots grenseoverskridende forskning: Kan overgangsalderen utsettes på ubestemt tid, og hvor lenge kan man dyrke embryoer utenfor kvinnekroppen?
ANMELDELSE: «Fleischman Is in Trouble»: Svimlende midtlivskrise
«Dead Ringers» er også opptatt av morsrollene, og mødre som rømmer fra den. Vi får kort møte tvillingenes egen mor (Suzanne Bertish) og deres altmulig-assistent Greta (Poppy Liu) har en egen sidehistorie med morskompleks. Men begge disse blir halvkvedede viser. I tillegg prøver tvillingene selv å bli gravide: Elliot har i årevis forsøkt å befrukte Bev, akkurat så incestuøst som det kan høres ut.
Stappet med tabu
Det er nemlig et annet element serien på ingen måte vegrer seg for: Tabu og sansen for det abjekte – det frastøtende. «Dead Ringers» nærmest bader i tabu og dytter det frastøtende i fjeset ditt. Birch ser ut til å dyrke Julia Kristeva og hennes teori om det avskyelige, og strekker kroppsskrekk-strikken mye lenger enn Cronenberg gjorde i filmen.
Her ser vi vidåpne vaginaer, brukte tamponger og spontanaborterte embryoer. Sistnevnte blodige klump blir plukket opp fra toalettet der Bev akkurat har urinert, før hun stryker den og sier «Hallo!». Mens mye av seriens skrekk er psykologisk, er det også en god dose blodsprut og oppkuttet kropp.
Denne nye versjonen føles som rundt regnet nummer hundre i rekken av serie-nyinnspillinger av filmsuksesser fra 80-tallet – jeg tenker på blant annet «Heathers» (2018), «American Gigolo» (2020) og kommende «Fatal Attraction» (2023).
Visuell stilsikker
«Dead Ringers» klarer, i motsetning til et par av de nevnte, fint å stå på egne ben. Stilistisk er den lekker og gjennomført. Set designet snakker overveldende tydelig med sine runde og ovale former både i tvillingenes hjem og på fødesenteret. Det er som en moderne mykversjon av ekspresjonisme.
Fotografene gjør sport av å ramme tvillingene inn i speilflater og runde åpninger. Det kliniske og kalde er i kontrast til det varme og røde som flommer over alt på fødesenteret.
ANMELDELSE: «Wellmania»: Sykt underholdende
Serien er også kort innom rasisme i helsesystemet, og hvordan tidlig gynekologi eksperimenterte på svarte slavekvinner. Den historien føles for viktig til å bli skvist inn i to scener.
Overgrep mot sansene
Mot slutten oppleves serien i seg selv som et overgrep på sansene. En vibrerende, ubesvart mobil tirrer som lydspor, brå klipp utfordrer flyten, og fantasi flyter sammen med virkelighet.
«Dead Ringers» har som legene selv anslag til noe genialt i seg, men makter ikke å forløse hele potensialet.
På den måten speiler serien sine egne mangfoldige kontraster: Den er ofte fryktelig god, men av og til fryktelig dårlig.
Fascinerende er den uansett.
Serien består av 6 episoder på rundt 60 minutter hver. Premieren er 21. april på Prime Video.
