PÅ NETFLIX FRA 15. JUNI: Det har vært lenge å vente på den nye sesongen med fiffig utforsking av møtepunktet mellom menneske og teknologi.
Når «Black Mirror» vender tilbake i sin sjette sesong, er det med flere stjerner enn overraskelser.
Og det var jo akkurat sistnevnte serieskaper Charlie Brooker lovte – at denne sesongen skulle omdefinere hva en episode av «Black Mirror» kan være. Netflix skriver også at det er den «mest uforutsigbare, udefinerbare og uventede så langt».
Etter å ha sett de fem nye episodene, opplever jeg ikke at den spådommen er innfridd.
Satirisk teknoparanoia
For dem som ennå ikke har fått med seg Netflix-fenomenet som startet i 2011 (da riktignok på britiske Channel 4), kan vi kort si at «Black Mirror» er en britisk satirisk sci-fi-serie. Det er en antologiserie, så alle episodene er enkeltstående, men de er ofte innom overlappende teknologirelatert tematikk og kommenter aktuelle samfunnsspørsmål.
Det høres kanskje tørt ut, men Brooker, som har skrevet de aller fleste episodene, har klart å ta pulsen på samtidens teknoparanoia på spenstig og nyskapende vis i flere sesonger.
ANMELDELSE: «The Idol»: Forelsket i eget speilbilde
Ulempen med å ha en så innovativ serie gående i mange år, er selvsagt at seerne venner seg til det uventede. Så nå sitter vi her, da, fire år etter forrige sesong (angivelig på grunn av en rettighetskonflikt som dro ut, muligens også pandemi), og «expect the unexpected».
Stjerner i kø
Serien har hatt et økende antall amerikanske stjerner på skjermen, i tillegg til de kjente britiske skuespillerne, og i sesong 6 står de nærmest i kø:
I episoden «Joan Is Awful», der en kvinne opplever å få livet sitt dramatisert på en Netflix-lignende strømmetjeneste ved navn Streamberry, møter vi blant andre Salma Hayek, Annie Murphy, Ben Barnes, Michael Cera og Himesh Patel. Den er regissert av Ally Pankiw som blant annet skrev på «Schitt’s Creek» og har hatt episoderegi på «The Great» og «Shrill».
«Loch Henry» er regissert av Sam Miller som vant BAFTA for regien på «I Will Destroy You». Her møter vi blant andre Myha’la Herrold kjent fra «Industry», i tillegg til Samuel Blenkin, John Hannah og Daniel Portman. Der prøver noen å lage en dokumentar i en nær død skotsk småby.
ANMELDELSE: «Transformers: Rise of the Beasts»: Høyeksplosiv robotaction
I «Beyond the Sea» flytter vi oss til verdensrommet, samtidig som vi blir på jorden i et alternativt 60-tall. Irske John Crawley («Boy A», «Brooklyn») regisserer blant andre Josh Hartnett, Aaron Paul, Kate Mara og Rory Culkin.
«Mazey Day» følger en paparazzi spilt av Zazie Beetz som prøver å komme tett på en stjerne spilt av danske Clara Rugaard. Den er regissert av tyske Uta Briesewitz som var fotograf på 29 «The Wire»-episoder og også har hatt episoderegi på «The Deuce», «Stranger Things» og «Tidshjulet».
Toby Haines, som jobber på «Andor» og tidligere «Brexit: The Uncivil War», har regien på «Demon 79». Der møter vi blant andre Anjan Vasan og Paapa Essiedu i et innvandringsfiendtlig Nord-England i 1979.
Nye elementer
Sesongens fem episoder, enkelte av dem godt over timen i varighet, er svært ulike, men de er alle solid håndverk. Og det er god variasjon. Flere av dem ser ut til å småbite hånden som gir dem mat – Streamberry kommer ikke spesielt godt ut i episodene den nevnes. Et par utforsker også tematikk som peker helt andre steder enn teknologi, uten at jeg skal røpe hvilke, så det er nye elementer her.
Episodene har både sjokk, skrekk, humor og tragedie. Dommedag og humring går hånd i hånd.
Men til å være en sesong hausset opp til å være den aller mest nyskapende av dem alle, skuffer «Black Mirror».
Jeg angrer ikke på at jeg brukte seks timer av livet mitt på å se sesong 6. Men den lærte meg ikke noe jeg ikke har sugd til meg i de foregående sesongene.
Liker du å se stødig skuespill i historier som gir deg doser av tankegymnastikk, frykt og underholdning, kan «Black Mirror» fremdeles anbefales. Bare ikke forvent det helt uventede.
