PÅ KINO 9. JUNI 2023: En plutselig vandring gjennom England fører både hovedfigur og publikum inn i flere uventede situasjoner i en hjertevarm historie med sår klangbunn.
«Harold Frys utrolige pilgrimsferd» har visse paralleller til både David Lynch-filmen «The Straight Story» og joggesekvensen i «Forrest Gump», men har sin egen særegenhet, mye takket være skuespillerveteran Jim Broadbents lune karisma.
Selv når historien går litt for åpenbart etter hjerterota, med en emosjonell taktikk som regissør Hettie Macdonald («Normal People») kanskje kunne ha brukt litt mer subtilt, sørger Broadbent for å gi hovedfigurens reise en klar fremdrift, både bokstavelig talt og i overført betydning.
Legger ut på vandring
Pensjonisten Harold (Jim Broadbent) mottar et brev fra sin tidligere kollega Queenie, som ligger på et sykehjem lengst nord i England med uhelbredelig kreft.
ANMELDELSE: «Transformers: Rise of the Beasts» byr på eksplosiv robotaction
Han skriver et kortfattet svar, men i stedet for å poste brevet, ender han opp med å legge ut på en overraskende vandring fra Kingsbridge i Devon til Berwick-upon-Tweed i Northumberland, en distanse på over 70 mil.
Hjemme sitter kona Maureen (Penelope Wilton) med mange spørsmål om hvorfor mannen er så innbitt på å besøke sin eks-kollega. Hun spør seg også, som alle andre, hvorfor han velger å gå, i stedet for å ta bil, buss eller tog, og uten å være utstyrt for mer enn en kort spasertur til butikken.
Underveis får Harold følge fra flere mennesker som fatter interesse for hans uvanlige reise, blant andre unge Wilf (Daniel Frogson). Samtidig forklarer gradvise tilbakeblikk noe av den mørke bakgrunnen for hans «pilgrimsferd».
Hadde fortjent mer plass
Filmen er basert på en roman fra 2012 av den britiske forfatteren Rachel Joyce, som også har skrevet manuset.
ANMELDELSE: «Birk & Magna – Gruvens mørke hemmelighet» griper inn i samtidens klimaspørsmål
Den utmerker seg først og fremst ved å hovedsakelig skildre eldre figurer med et levd liv bak seg, i en historie fylt med varme og kjærlighet, men også anger og melankoli.
Tilbakeblikkene på det utfordrende forholdet mellom Harold og sønnen David (Earl Cave – sønn av Nick Cave) får ikke nok tid og rom til å bli mer enn skisser, mens Maureens gryende fortvilelse over mannens vandring blir for overfladisk fortalt.
ANMELDELSE: «Barracuda Queens» S1 er lettbent svensk 90-tallskrim
Herlige Penelope Wilton («Stolthet og fordom», «Hotel Marigold», «Downton Abbey») hadde fortjent mer plass i filmmanuset, slik figuren hennes har i romanen.
Rørende og engasjerende
74 år gamle Jim Broadbent har gjennom en over 50 år lang karriere gjort seg bemerket i flere gode biroller, for eksempel som Harold Zidler i Baz Luhrmanns «Moulin Rouge!», som Boss Tweed i Martin Scorseses «Gangs of New York», som pappaen til Bridget Jones i tre filmer og rollen som professor Horatsion E. F. Snilehorn i to Harry Potter-filmer.
I «Harold Frys utrolige pilgrimsferd» får han briljere i selve hovedrollen, og gjennom hans solide skuespill, får man et inntrykk av Harolds dårlige samvittighet over fortidens feilgrep, og hvorfor han tror denne vandringen på en eller annen måte kan rette opp noe av det.
Hovedfigurens reise, både fysisk og mentalt, gjør Harolds pilgrimsferd til en rørende og engasjerende historie om sorg og forsoning.
