PÅ NETFLIX FRA 3. AUGUST: «Hjertestopper» byr på en ny runde søte og skjøre betraktninger rundt skeiv, ung kjærlighet.
I fjor kom første sesong med serieadaptasjonen av Alice Osemans nettegneserie og grafiske roman «Heartstopper». Der møtte vi tenåringen Charlie, spilt av Joe Locke, som blir forelsket i den ett år eldre rugbystjernen Nick, spilt av Kit Connor.
LES OGSÅ: 10 serier om ung kjærlighet
Charlie er åpent homofil og har også en vennegjeng der det er rom for flere former for legning og kjønnsidentitet. Men alt er ikke rosenrødt. Charlie har vært gjennom alvorlig mobbing, og hans venn Elle, spilt av Yasmin Finney, endte med å bytte skole etter at hun sto fram som trans.
I sesong to prøver Charlie og Nick å navigere forholdet sitt samtidig som Nick jobber med å bli komfortabel med å «komme ut» som bifil.
Parallelt følger vi den gryende forelskelsen mellom bestevennene Elle og Tao (William Gao), utfordringene for det lesbiske paret Tara (Corinna Brown) og Darcy (Kizzy Edgell) og ikke minst en skoletur til Paris alle tenåringene gleder seg til.
Animerte elementer
«Hjertestopper», skrevet av Alice Oseman selv og regissert av Euros Lyn, viderefører de tegnede egenskapene fra første sesong: Vi får faktisk se sommerfugler i magen og gnister som fyker. Også truende følelser blir gjengitt med animerte elementer. Serien benytter seg også hyppig av delt skjerm og inndeling i tegneserieruter.
ANMELDELSE: «Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutant Mayhem»: Fungerer oppsiktsvekkende godt
Teknikken passer godt inn i den visuelle helheten med duse bilder og tydelig tegnede samfunn.
Det ikke-binære er en selvfølge i «Hjertestopper», samtidig som serien ikke tar lett på fordommene rollefigurene møter. Den tar opp dobbeltmoralen i at det forventes at ikke-binære skal «komme ut», mens heterofile slipper å måtte kringkaste legningen sin.
Utenforskap og spiseforstyrrelse
Også en rekke andre temaer aktuelt for unge adresseres: Konflikter med foreldre, spiseforstyrrelser og det å føle seg utenfor – også selv romslige båser. Selv om det er rom for flere varianter av forelskelse, hjelper det lite om en ikke føler forelskelse i det hele tatt.
Svenske «Young Royals» og den norske filmserien «Royalteen» har begge lignende tematikk, men klasseelementet i disse er ikke med i «Hjertestopper». Denne britiske serien er også mindre voksen og sarkastisk enn beslektede «Sex Education». Her er det et større dryss av søtningsstoff i miksen.
Overbevisende hovedroller
En av hovedgrunnene til at «Hjertestopper» likevel oppleves helhjertet, er rolletolkningene av Joe Locke og Kit Connor i hovedrollene som Charlie og Nick. De er begge likefremme og har en naturlig kjemi der man kjøper at de virkelig bryr seg om hverandre.
Etter første sesong ble det raskt klart at det skulle komme minst to sesonger til. Dermed har serieskaper Oseman hatt anledning til å ta seg tid med å utvide verdenen i denne andre runden og samtidig vite at det blir mulighet til å utforske mer.
ANMELDELSE: «The Bear»: Kompleks, feilbar og vidunderlig
Til tider fremstår sesongen som litt vel fullstappet av nyanser, formaninger om samtykke og en samling utfordringer tenåringer kan møte. En sidetråd med lærerne oppleves overflødig.
Men mellom øyeblikkene med påtatthet, dykker vi ordentlig ned i virvelvindromansen mellom Charlie og Nick, og flere av rollefigurene kommer til sin rett. Bokormen Isaac (Tobie Donovan) får en egen historietråd, og vi får se flere sider av første sesongs «skurk» Ben (Sebastian Croft).
Søt og oppriktig
«Hjertestopper» er en florlett godbit som akkurat unngår å bli kvalmende i sine heftige forelskelser. Den balanseres med eksamenspress, skoleball-forventninger og strenge foreldre – noe for tenåringer flest.
At den lar skeiv ungdom få skinne, gjør ikke serien noe mindre tilgjengelig eller gjenkjennelig.
Samtidig som fargerike «Hjertestopper» feirer venner, kjærlighet og glede, viker den ikke unna mørket som lurer i hjørnene. Og den klarer kunststykket å virke sukkersøt og oppriktig på samme tid.
Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene
