PÅ PRIME VIDEO: Titus Welliver er tilbake med nok en velspilt og beinhard runde med hardkokt kvalitetskrim i rollen som etterforsker Harry Bosch.
«Bosch: Legacy» er en ganske så sømløs videreføring av originalserien «Bosch», noe som gjør dette til den totalt niende sesongen hvor vi følger Michael Connellys populære bokhelt på oppdrag i Los Angeles’ underverden. Og siden oppstarten i 2014 har Harry Bosch rukket å bli en av de lengstlevende hovedpersonene i en strømmeserie.
ANMELDELSE: Bosch S01 – En hardkokt politietterforsker det er lett å bli glad i
Selv om den tidligere politimannen nå er pensjonist med privatdetektivlisens, er det ingen tegn til slitasje i verken manus eller i hovedpersonens dedikerte jag etter rettferdighet.
Og den fengende storbykrimstilen videreføres også med glidende panoreringer, intense bilforfølgelser, kontorsnoking på nattetid og håndplukket jazz på lydsporet.
En kidnapping og et mulig justismord
Denne sesongen har boken «The Crossing» (2015) som hovedinspirasjon, og i løpet av ti tettpakkede episoder må Harry Bosch både hanskes med gamle synder, en brutal kidnapping og et mulig justismord. Det hele starter i et forrykende tempo, og første episode plukker opp stolkantspenningen som dirret i luften da forrige sesong gikk i sort.
ANMELDELSE: Killers of the Flower Moon – filmhjertet jubler
Som i forrige sesong er datteren, og politirekrutten, Maddie Bosch sentral i handlingen. Madison Lintz fortsetter å imponere i rollen som er seriens andre hovedperson.
Advokaten Honey Chandler (Mimi Rogers), IT-spesialisten Mo Bassie (Stephen A. Chang) og ekspartneren Jerry Edgar (Jamie Hector) er fremdeles gode hjelpere, men det finnes både farlige skurker, gamle politikollegaer og nye FBI-bekjentskaper som alle vil ta rotta på gamle Harry.
Et par av sideplottene halter litt i ytterkanten av de store spenningstrådene underveis i denne sesongen, men samtidig er det den rike kombinasjonen av rollegalleriets privatliv og interessante systemskildringer som gjør «Bosch» til en så fengende og sammensatt kvalitetskrim.
Og alt flettes etter hvert sammen på elegant vis i det biter av storpolitikk, korrupsjon, personlige traumer og personlige oppgjør faller på plass rundt våre handlekraftige og smarte hovedpersoner.
En av de aller beste TV-detektivene
Jeg har lest og storkost meg med alle bøkene om Harry Bosch, som løste sin første sak tilbake i 1992.
Han har lenge vært en av mine favorittdetektiver mellom to permer. Han engasjerer som en sint, uredd og rettskaffen antihelt som utrettelig kjemper ofrenes sak – en hardhaus som balanserer både på lovens og sympatiens kant i det han manøvrerer mellom egen rettferdighetssans og en underliggende hevnlyst.
I Titus Wellivers helhjertede rolletolkning har Harry Bosch også blitt en av de aller beste detektivene på TV.
Den drevne karakterskuespilleren, kjent for roller i «Deadwood» og «Sons of Anarchy», har gjennom ni sesonger nå vokst seg sammen med den tøffe politimannen, og Welliver har skapt en helstøpt TV-versjon som både ivaretar og forbedrer den replikksterke hardhausen Michael Connelly har formet og utviklet gjennom drøyt tjue bøker.
Som jeg skrev i en tidligere anmeldelse av «Bosch»: Titus Welliver har virkelig klart kunsten å fange Harrys lynne, hans komplekse kjerneverdier og hans personlighet med en nydelig innlevelse.
ANMELDELSE: The Fall of the House of Usher – uhyggelig god
Og Harrys oppofrende, opprørske og kompromissløse kvaliteter er for meg kjernen i en serie som mestrer balansen mellom spenningsdreven underholdningsjakt på den skyldige og en systemskildrende storbykrim på en utmerket måte.
Resultatet er en sofistikert blanding av Los Angeles’ skarpe kanter, harde replikker, brutale skjebner og noir-sjangerens herdede medmenneskelighet. En serie bygd på bunnsolide sjangerkonvensjoner, som foredles gjennom teft, glimrende skuespill og sabla godt TV-håndverk.
«Bosch: Legacy» har premiere på Prime Video 20. oktober. Det slippes fire episoder på premieredagen, deretter kommer det ukentlige dobbeltepisoder. Anmeldelsen er basert på alle ti episodene.
