PÅ KINO 27. OKTOBER 2023: Denne vidunderlige filmen vil resonnere med alle som noen gang har opplevd å ha et spesielt bånd til noen man av en eller annen grunn ikke kan få.
«Past Lives» er nemlig en varm, vakker og voksen skildring av utfordringer i et vennskap som strekker seg over flere tiår.
Regissør og manusforfatter Celine Song har skapt noen flotte figurer som blir fantastisk godt spilt av de tre hovedrolleinnhaverne. Den utforsker både sorg, savn, lengsel og kjærlighet uten å ty til en eneste floskel eller noen falske følelser.
Filmen har en deilig, avmålt atmosfære som lar både figurene og historien få tid til å puste, sette seg og kile seg fast i underbevisstheten, slik at den fortsetter å surre i seerens hode lenge etterpå.
Om «Past Lives» skulle ha én svakhet, er det at man gjerne skulle ha tilbragt enda mer tid sammen med disse figurene, for disse 105 minuttene er så subtile, rørende og livsbejaende at spilletiden føles knapp.
Gjenoppretter kontakten
Historien utspilles over tre tidslinjer, som til en viss grad flyter over i hverandre. I den første ser vi hvordan de koreanske 12-åringene Na-young (Moon Seung-ah) og Hae Sung (Leem Seung-min) får sitt nære vennskap avbrutt når Na-young emigrerer med familien til Canada og bytter navn til det mer engelskklingende Nora.
ANMELDELSE: «Sound of Freedom» er et habilt og velmenende krimdrama
12 år senere ser vi hvordan de som voksne, nå spilt av Greta Lee («Russian Doll», «The Morning Show») og Teo Yoo («Leto», «Decision to Leave»), gjenoppretter kontakten i en periode på internettet.
Ytterligere 12 år senere møtes de endelig igjen i New York, der Nora nå bor og jobber som forfatter sammen med ektemannen Arthur (John Magaro).
På vandring gjennom byen diskuterer de håp, drømmer, minner, vennskap, kjærlighet, forspilte sjanser og «in-yun» – et koreansk uttrykk for den buddhistiske teorien om reinkarnasjon og skjebnen som knytter oss sammen gjennom flere liv.
Samtidig blir seeren – og den i utgangspunktet forståelsesfulle Arthur – litt usikker på hva Hae Sungs motiver for besøket egentlig er, og hva Noras gjenforening med sin gamle venn betyr i et større perspektiv.
Utsøkt skuespill
Historien er breddfull av klok innsikt om store og kompliserte følelser. Celine Song skildrer dem med forsiktige virkemidler, der selv de stilleste scenene kan gi en overraskende stor emosjonell uttelling.
En viktig årsak til dette, er den sentrale trioens utsøkte skuespill, der små nyanser prioriteres over store fakter.
ANMELDELSE: «Praying for Armageddon» er uhyggelig aktuell
Fenomenale Greta Lee formidler Noras opplevelse som koreansk-amerikansk immigrant og hennes undertrykte melankoli over å ha fjernet seg fra sin opprinnelige kultur.
Teo Yoo formidler Hae Sungs angerfylte sorg over livet han kanskje kunne ha hatt. John Magaro er like nydelig som den trygge og varme Arthur som han var som Cookie i Kelly Reichardts «First Cow», en annen av mine favorittfilmer fra det siste tiåret.
Alles følelser ligger og vaker rett under overflaten, men er likevel fullt synlige for seeren. Interaksjonen mellom dem er preget av en dyp forståelse for menneskelige forbindelser, uten behov for unødig dramatisering eller fargelegging.
«Past Lives» diskuterer våre sjeleliv, veivalg og båndene vi knytter til hverandre over tid og rom på en subtil og underfundig måte som gjør et stort inntrykk.
ANMELDELSE: «Killers of the Flower Moon» er filmkunst på høyt nivå
Selv om Celine Song har bakgrunn som dramatiker, er det helt utrolig at hun er så finstemt og stilsikker i sin regidebut. I en rettferdig verden fortjener både hun og skuespillerne hver sin Oscar-nominasjon, for denne filmen er en perle!
