PÅ DISNEY+ FRA 14. NOVEMBER: «A Murder at the End of the World» lener seg på både true crime, road movie, nordic noir, klimadystopi, klassisk whodunnit og tech-thriller i sin versjon av et teknologitungt mordmysterium i isødet.
Dette er en serie fra Zal Batmanglij og Brit Marling, teamet som ga deg «The OA» i 2016. Nå har de gått fra Netflix til FX og beveget seg fra det overnaturlige til det teknonaturlige.
Vi følger den amerikanske amatørdetektiven Darby Hart, spilt av Emma Corrin. Hun er den typen «sleuth» vi også møtte i «Veronica Mars»: En amatørdetektiv som prøver å løse krimgåter i nettfora.
ANMELDELSE: «The Buccaneers»: Rølpete ekteskapspirater
Hun er kalt «Generasjon Zs Sherlock Holmes» og stiller sterkere enn de fleste: Både fordi hun er en habil hacker, men også fordi hun har et talent for å «lytte til de døde» – muligens fordi hun er vokst opp med en far som er rettsmedisiner.
Blåtur med eliten
Vi møter 24-årige Darby først på et bokarrangement i New York der hun leser høyt fra boken om hvordan hun og kjæresten Bill Farrah (Harris Dickinson) løste et seriemorder-mysterium seks år tidligere.
Så blir Darby invitert på blåtur av tech-mogulen Andy Ronson, spilt av Clive Owen. Hun drar fordi Andy er gift med hennes hacker-idol som lenge var forsvunnet under jorden: Lee Anderson (Brit Marling).
Men raskt blir Darby fascinert av både menneskene som er invitert til resorten og teknologien ved det nybygde hotellet som ligger isolert på Island. Når det så skjer et dødsfall, og en storm er på vei, må Darby ta i bruk alternative metoder for å prøve å komme til bunns i hva som har skjedd.
ANMELDELSE: «Føkkings Fladseth»: Selvpiskende komikerkomedie
På papiret minner dette om mye du kan ha sett før, men samtidig ligner ikke «A Murder at the End of the World» nok på noe av det – serien er sin egen sjangerhybrid.
Unikt drivende samspill
Først og fremst må det sies at Emma Corrin, som i veldig lange strekk bærer serien alene, gjør en helt formidabel innsats. Briten Corrin fikk sitt store gjennombrudd som den unge prinsesse Diana i «The Crown» sesong fire. Etter det var de (Corrin er ikke-binær og bruker pronomenene de/dem) å se i «Lady Chatterleys elsker» og «My Policeman».
Som Darby Hart lener kameraet seg på dem ofte og tungt, og de leverer troverdighet i nyanser fra sårbar og usikker til hard og skråsikker.
Samspillet mellom dem og Harris Dickinson, som mange har sett i både «Triangle of Sadness» og «Der krepsene synger», er også av det unikt drivende slaget. Corrin og Dickinson mestrer en autentisk kjemi jeg ikke har sett maken til siden Paul Mescal og Daisy Edgar-Jones i «Normal People». Du ser mye av dem i tilbakeblikk på road trip gjennom USA, og du vil bare vil se mer av dem sammen.
Vakre bilder og vokalspor
Blant elementene som gjør inntrykk, er også bildene fra danske Charlotte Bruus Christensen («Fences», «A Quiet Place», «Sharper») og originalmusikken fra Danny Bensi og Sauder Jurriaans («Martha Marcy May Marlene», «The Autopsy of Jane Doe»).
Bildene er vakre både i noir-mørket, midtvest-varmen og is-lyset, og komplimenteres av vokalluftig musikk som føles både nordisk og universell. Det er ved siden av det varierte lydsporet med The Doors, Annie Lennox, Portishead og Frank Ocean.
Lett å bli sjarmert
Det er lett å la seg fascinere og sjarmere av «A Murder at the End of the World». Men du må ha tålmodighet for å fullføre den tidvis ujevne reisen gjennom misogyni, teknotillit, miljøangst og stormannsgalskap. Flere episoder bikker godt over timen, og ikke alle forsvarer hele lengden.
I omgivelser som ser ut som en krysning mellom Kim Kardashians beige betong-minimalisme og skandinavisk design-hjemmehygge, tar Darcy en klassisk Agatha Christie på blanding av tradisjonelt og høyteknologisk vis.
Det er med på å gjøre «A Murder at the End of the World» rar, original, banal, langsom og suggererende serie på samme tid. Den har tematikk til felles med, men ligner hverken «Black Mirror», «Glass Onion: A Knives Out Mystery», «Clarice» eller «Snowpiercer».
Anbefalingen må rett og slett bli at du setter av tid til å ta en titt selv. For uansett hva du synes om form og innpakning, er dette skuespillerkjemi det gløder av.
Anmeldelsen er basert på sju av totalt sju episoder. To episoder er tilgjengelig på premieren, deretter én ukentlig.
