PÅ KINO 2. FEBRUAR 2024: «Sleep – those little slices of death. How I loathe them». Dette sitatet fra Edgar Allen Poe åpner filmen «A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors» (1987).
Hvorfor trekke frem dette? Fordi det finnes noen Elm Street-referanser i «Dream Scenario», Kristoffer Borglis morsomme, satiriske og underfundige drama, der drømmer med nyanser av død er sentrale faktorer.
Den norske regissøren og manusforfatteren kombinerer på finurlig vis det skarpe blikket på sosiale konvensjoner fra sin forrige film, «Syk pike» (2022), med merkevare-satiren fra debutfilmen «DRIB» (2017).
ANMELDELSE: «Argylle» får det ikke helt til å svinge
Når også Nicolas Cage leverer en kul og energisk prestasjon i toppklasse, blir «Dream Scenario» en kostelig opplevelse som vekker både undring og ubehag med en original og uforutsigbar hva-om-historie utenom det vanlige.
Dukker opp i andres drømmer
Cage spiller Paul Matthews, en anonym professor som foreleser i evolusjonslære på universitet Osler, men drømmer om en mer profilert karriere som publisert forsker.
Oppmerksomheten rundt hans person eksploderer plutselig når mennesker over hele verden på uforklarlig vis begynner å se ham i sine drømmer.
Dette pussige fenomenet ser først ut til å representere en spennende mulighet for Paul, som kanskje kan utnytte sin merkverdige berømmelse til å realisere noen av sine ambisjoner.
Det skal imidlertid snart vise seg at drømmebesøkene også kan være en forbannelse, både for ham, kona Janet (Julianne Nicholson) og døtrene Hannah (Jessica Clement) og Sophie (Lily Bird).
Drømmene får konsekvenser
Borgli etablerer historien med en leken visuell oppfinnsomhet som effektivt viser hvordan Paul manifesterer seg i manges drømmer, først som en passiv observatør, men senere i mer aktive funksjoner.
ANMELDELSE: «Perfect Days» er en nydelig, poetisk fundering over meningen med livet
Manuset er imidlertid lite opptatt av å spørre «hvordan» og «hvorfor», men er mer interessert i å utforske hvilke konsekvenser denne spesielle situasjonen kan få for hovedpersonen og hans nærmeste.
Filmen skildrer godt hvordan Paul går fra å være et populært fenomen som går viralt på sosiale medier til å bli oppfattet som noe mer uhyggelig, helt uten å ville det selv.
Borgli er god når han undersøker mekanismene som settes i sving når Paul får problemer med å utøve yrket sitt. Studentene hans blir nemlig på et tidspunkt «triggered» av hans blotte tilstedeværelse.
Hendelsene som forårsaker dette, er selvsagt absurde, men effekten de får, ligger ikke altfor langt unna noen kjente eksempler på kanselleringskultur.
Overskudd av rampete kreativitet
«Dream Scenario» nyter godt av at Nicolas Cage er like god her som i nyere formtopper som «Mandy» (2018), «Pig» (2021) og «The Unbearable Weight of Massive Talent» (2022).
ANMELDELSE: Dokumentaren «Mirakelet i Gullspång» er nesten for god til å være sann
Han spenner over et stort register, fra det stille og følsomme til klassisk «Cage-raging». Selv om han i utgangspunktet spiller en uunnselig person, trekker han oss stadig dypere inn i den mystiske og merkelige historien med sine spennende kvaliteter som skuespiller.
Kristoffer Borgli har gitt ham en saftig figur å tygge på, i en film som stadig pirrer nysgjerrigheten og vekker både åpen og fortrengt latter med en rekke ville og kleine situasjoner som utspilles med både subtile og voldsomme regigrep.
ANMELDELSE: «Masters of the Air» er en mektig og monumental krigsserie
Reklame- og konsumentsatiren som kommer inn i filmens siste del, virker kanskje som en litt uforløst og unødvendig forlengelse av den sentrale tematikken, men Borgli viser seg igjen som en svært spennende filmskaper med et overskudd av rampete kreativitet!
(«Dream Scenario» ble anmeldt da den hadde sin første norske visning på Tromsø Internasjonale Filmfestival.)
