PÅ KINO 26. JANUAR 2024: Ondskapens ansikt avdekkes i «The Zone of Interest», og det skumle er at det er til forveksling likt mitt og ditt.
Filmen viser nemlig hvordan tilsynelatende helt normale og rasjonelle menn og kvinner er instrumenter for utenkelige grusomheter.
ANMELDELSE: «Ibelin» er direkte hjerteskjærende god
Den britiske regissøren Jonathan Glazer har laget et sterkt, stilsikkert og særegent drama om Holocaust sett fra et helt uventet perspektiv.
Filmen er en tankevekkende studie av vanlige menneskers ondskap, fortalt med et formalistisk formspråk som understreker absurditeten ved den bekmørke handlingen.
Dette er en vond og krevende film, selv om den riktignok sparer oss for de verste inntrykkene.
Det kan kanskje høres feigt ut, men dette smarte grepet setter oss i skoene til figurer som ikke nødvendigvis er direkte fysisk involvert, men som likevel åpenbart tar del i et systematisert folkemord.
Lever i en falsk idyll
Filmen er løst basert på en roman av den britiske forfatteren Martin Amis, som dessverre døde av kreft 19. mai 2023, samme dag som filmen hadde urpremiere i Cannes (der den vant «andrepremien» Grand Prix).
ANMELDELSE: «Dream Scenario» er morsom, satirisk og underfundig
Hovedfigurene er kommandanten i konsentrasjonsleiren Auschwitz under Andre verdenskrig, Rudolf Höss (Christian Friedel) og kona Hedwig Höss (Sandra Hüller), begge basert på virkelige personer.
Det sommerlige anslaget introduserer dem på utflukt sammen med sine fem barn ved en elvebredd, der det eneste urovekkende tegnet er farens spesielle facist-frisyre.
Når vi så blir med til hjemmet deres like ved, er det rent og pent med både tjenere og en fantastisk fin hage, som Hedwig er mektig stolt av, og får mye skryt for når moren Linna Hensel (Imogen Kogge) kommer på besøk.
Denne idyllen er imidlertid falsk, for eiendommen ligger helt inntil murene til konsentrasjonsleiren der over en million jøder blir gasset i hjel i løpet av krigen.
Gjennom både lek, latter og hverdagslig familieliv kan man høre en konstant rumling fra kremasjonsovner, fjerne smertehyl og ekko fra skuddsalver som antyder det forferdelige som foregår i nærheten.
Hinter om det forferdelige
Dette er «bare» den fjerde filmen som Jonathan Glazer har regissert på 24 år. «Sexy Beast» (2000), «Birth» (2004) og «Under the Skin» (2013) er alle ganske spesielle filmer som ikke ligner hverandre. I «The Zone of Interest» går han atter en gang nye veier.
Sammen med den polske fotografen Łukasz Żal («Ida», «Cold War», «I’m Thinking of Ending Things») lar han kameraet – med enkelte unntak – være en stillestående observatør av mennesker som virker å ha lagt etikk og moral til side.
ANMELDELSE: «Dark Windows» er en tam og forutsigbar skrekkfilm
Historien fortelles med rettlinjet dramaturgi i velordnede kulisser og en klinisk tilnærming til folkemord som bare øker det absurde ved det hele. Som for eksempel når Rudolf Höss blir forelagt detaljerte planer om et nytt kremasjonsanlegg som vil kunne forbrenne «ladninger» mer effektivt.
Filmen er også full av små, illevarslende detaljer, som vask av en støvel, lek med gulltenner og askegjødning av blomsterbed som hinter om det forferdelige som faktisk foregår på den andre siden av muren.
Hver gang man ser røykskyen fra et damplokomotiv over murene og tretoppene, vet man hva det innebærer.
Og man får noen forstyrrende assosiasjoner når Rudolf, bare noen steinkast unna Auschwitz’ kremasjonsovner, leser for sine barn om Hans og Grete som brenner den onde heksa i ovnen.
Grenseløst hykleri
Sandra Hüller («Min pappa Toni Erdmann, «Fritt fall») og Christian Friedel («Det hvite båndet», «Babylon Berlin») er glimrende i roller som det selvsagt er umulig å sympatisere med, deres funksjoner tatt i betraktning, men absolutt interessante å tolke.
ANMELDELSE: «Tiger Stripes» er en kvass og kul horrorkomedie
Skuespillerne blottlegger nådeløst Höss-ekteparets grenseløse hykleri, der de på den ene siden etterstreber en slags normalitet for både seg selv og barna, mens de på den andre siden utviser en total likegyldighet overfor de ufattelige lidelsene de er tilretteleggere for.
De har overhodet ingen kvaler, men er rett og slett storfornøyde med det de har oppnådd. Rudolf nyter sin militære maktposisjon og de «imponerende» tallene han kan vise til, mens Hedwig er synlig stolt over hjemmet hun har skapt, ikke minst den nydelige hagen, som, ironisk nok, stelles av jødiske fanger.
Glazer skildrer imidlertid mesterlig hvordan den knugende atmosfæren påvirker flere av barna deres og Hedwigs mor, som kanskje ikke er kjent med detaljene, men som åpenbart føler at noe er fryktelig galt i «nabolaget».
Det er bare husets fire vegger som gjelder i «The Zone of Interest», en tittel som speiler nettopp det. Filmen beskriver urovekkende godt hvordan vi alle kan ha evnen til å ignorere det vi egentlig har en moralsk plikt til å fordømme.
ANMELDELSE: «How to Have Sex» – sårt og troverdig om sex, samtykke og tenåringsliv
Den lar oss aldri slippe følelsen av vemmelse og ubehag, kanskje fordi vi aner at disse menneskene på et grunnleggende plan ikke nødvendigvis er så ulike oss selv. Nettopp derfor er dette en så voldsomt viktig film.
