PÅ HBO MAX FRA 15. JANUAR: Antologiserien «True Detective» er tilbake med en bitende kald og drivende spennende fjerdesesong, satt til mørketiden i Alaska.
TRUE DETECTIVE: Sesong 1 I Sesong 2 I Sesong 3
Sesongens undertittel, «Night Country» er representativ for både fravær av dagslys, unike naturformasjoner og dyster tematikk. Og den doble Oscar-vinneren Jodie Foster er glimrende som den kantete politisjefen i en liten isolert gruveby helt på enden av verden.
Så er det ikke til å komme unna at sesongen lener seg godt på ruvende forbilder som «The Thing», «Twin Peaks», «Broen», «Fargo» og sin egen bejublede førstesesong.
Men det gjøres med en så fengende verdensbygging, så lekre overflater, så velspilte rollefigurer og en så dreven fingerspissfølelse for sjangerens styrker, at resultatet blir en oppvisning i mørk og moderne krimunderholdning.
Åtte savnede, og en gammel drapssak
På dagen da solen forsvinner, forsvinner også åtte forskere på mystisk vis fra en forskningsstasjon utenfor den fiktive kystgruvebyen Ennis, helt nord i Alaska.
Politisjefen Liz Danvers (Jodie Foster) får saken, og oppdager en mulig sammenheng med et uløst drap. Det tenner etterforskningsgløden i den rebelske betjenten Evangeline Navarro (Kali Reis), som allerede har skaffet seg rikelig med fiender fra da hun hadde den opprinnelige drapssaken.
Mens julesnøen laver ned over Enis, følger det motvillige etterforskerparet spor som åpner opp lokalsamfunnet på effektivt vis. Vi blir kjent med det mektige gruveselskapet, den nomadiske delen av urbefolkningen, den internasjonale forskningsstasjonen og en småby full av klasseskiller, kranglefanter og godlynte hjelpere.
ANMELDELSE: Fritt fall – Så velspilt at det svir
I bakgrunnen ruver demonstrasjoner mot forurenset drikkevann, spørsmål om menneskeverd og et politisk spill om hva det er mest praktisk at etterforskningen konkluderer med. Og så dukker det stadig opp symboler, syn og merkelige funn som trekker etterforskningen mot det overnaturlige og det åndelige.
Her er det tilløp til klisjeer og stereotypier i flere av de velbrukte handlingstrådene, men jeg synes de veves sammen til et stramt og velkomponert bakteppe, som hele tiden legges naturlig rundt både etterforskningen og rollefigurene vi blir kjent med.
Ekte detektiver
Skuespillet er av gjennomgående høy klasse. Gamle seriefavoritter som Fiona Shaw («Andor»), Christopher Eccleston («Dr. Who») og John Hawkes («Deadwood») fyller ut lokalbefolkningen med umiddelbart interessante figurer. Og Kali Reis har både actionferdighetene og dybden til å gjøre den herdede betjenten Evangeline Navarro til en sårbar og fullstendig oppslukt detektiv.
Aller best er Jodie Foster som den storforlangende, pragmatiske og spørsmålsglade politisjefen Danvers.
Hun får kanalisert noe av sin fantastiske prestasjon som FBI-agent Clarice Starling i «Nattsvermeren» (1991), i det hun sakte gir fra seg rollefigurens indre lag, samtidig som saken sakte trekker henne inn i nattemørket. Samspillet med Kali Reis er også småvittig, kvikt og full av klassiske politipartnerkonflikter som gir dynamikk og godt selskap på skjermen.
Den beste «True Detective» siden sesong 1
Drivkreftene til, og konsekvensene for, etterforskeren har vært det sentrale fokuset for alle sesongene av «True Detective». Det har resultert i ganske sprikende sesonger, både i stil og kvalitet, men med sin fjerde sesong vender kvalitetskrimserien tilbake til sitt beste.
«Night Country» er den første sesongen hvor serieskaper Nic Pizzolatto ikke har skrevet manus, men regissør og manusforfatter Issa López er tro mot seriens kjernekvaliteter.
Her er det to detektiver – med mye bagasje – som trosser ordre, ofrer privatliv og biter seg fast i jakten på sannhet og oppgjør.
Stemningene, den nattekalde atmosfæren og bruken av Alaskas iboende kvaliteter gir serien et rikt jordsmonn og en verden hvor grensene er kledelig mystiske. Og viljen til å utforske muligheten for det overnaturlige, gjør også serien til en psykologisk thriller hvor gjenkjennelige fryktopplevelser og skrekkfilmens visuelle språk blander seg uhyggelig godt med den ytre handlingen.
Det å lene seg på det uforklarlige og overnaturlige kan være et tveegget sverd i etterforskningsbasert krim. Det kan resultere i billige løsninger som er bedre egnet til å skape undring, enn å gi gode svar. Men her synes jeg det fungerer veldig godt. Og uten å avsløre noe, mener jeg at den nesten spillefilmlange finaleepisoden nøster opp de ulike trådene med både elegante vrier og tilfredsstillende krimløsninger.
ANMELDELSE: Fargo S5 – Livsfarlig smålighet
«True Detective» har blitt en av de store merkevarene på HBO Max, og «Night Country» bruker velkjente krimgleder for å tekkes et bredt, kvalitetsbevisst og forventningsfullt publikum.
Det gjør at sesong 4 ikke oppleves like kompromissløs og original som den suggererende førstesesongen, men den lykkes med det den prøver på. Håndverk og historiefortelling er bunnsolid i alle ledd – og for meg ble dette en vinterfrisk, tettpakket og stemningsladd start på krimåret.
«True Detective: Night Country» har premiere 15. januar på HBO Max. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
