PÅ KINO FRA 22. MARS: Rustikke «Pot-au-feu – veien til hjertet» smyger seg inn i sansene med dampen fra de deiligste retter. 

Du bør ikke være sulten når du ser den nyeste filmen fra Tran Anh Hung, den fransk-vietnamesiske regissøren som ble Oscar-nominert for debutfilmen «Duften av grønn papaya om morgenen» (1993) og senere skapte «Norwegian Wood» (2011). 

DAMPER: Eugénie over én av mange gryter på godsets kjøkken. Foto: Stephanie Branchu

Den drøye første halvtimen er viet til råvarer, kjelesjonglering og kokkekunst, som et slags «filmkjøkken» uten kommentarspor.

Guttastemning på godset

Vi befinner oss på et gods i Sør-Frankrike på slutten av 1800-tallet. På kjøkkenet der jobber kokken og godseieren Dodin Bouffant, spilt av Benoît Magimel, sammen med sin kokk og samarbeidspartner de siste 20 årene, Eugénie, spilt av Juliette Binoche.

KJØKKENGJENGEN: Kjøkkenjentene Violette og Pauline, Dodin og Eugénie rundt kjøkkenbordet. Foto: Stephanie Branchu

Det skal sies at tittelen «Pot-au-feu» har dobbel betydning på fransk. Foruten å bety «kjøttgryte», er «pot-au-feu» også et gammeldags adjektiv for en som er hjemmekjær og helst vil tilbringe tiden med huslige sysler.   

Eugénie er typisk «pot-au-feu» og vil heller bruke tiden på å tilberede maten enn å nyte den i spisestuen sammen med Bouffant og hans gourmet-venner. 

GUTTA GOURMET: Dodin og vennegjengen serveres middag. Foto: Stephanie Branchu

Det blir dermed god «guttastemning», der historier om paver og kokkeikoner flyter like lett som komplekse rødviner.

Matelskere og elskere

Men vi skjønner også snart at Dodin og Eugénie ikke bare er partnere på kjøkkenet. De godt voksne matelskerne deler også kjærlighet til hverandre. Dodin vil gifte seg, men Eugénie er fornøyd med det de har.

ANMELDELSE: «The Three-Body Problem»: Storslagen sci-fi

Foruten matlagning, middager og forsøk på frierier, skjer det fint lite – på det ytre plan – i filmens to timer og femten minutter.

FELLES FÔRKJÆRLIGHET: Eugénie (Juliette Binoche) og Pauline (Bonnie Chagneau-Ravoire). Foto: Stephanie Branchu

Fortellingen er langsom og tilforlatelig. Det lages mat. Det dyrkes mat. Det snakkes om mat. Men selvsagt handler filmen om så mye mer enn det. Kjærligheten til andre uttrykkes gjennom kjærligheten som legges i maten. 

Dodin smeiker pærer i lake i det ene øyeblikket og Eugenies kropp i det neste. Det er av og til vanskelig å vite hvilke scener det damper mest av. Men det er mye damp.

Helt uten sex, kan jeg legge til. 

Taktil og sanselig

Jonathan Ricquebourgs kamera danser rundt grytene og slynger seg inn og ut av soveromskorridorene. Alt fra sløying av fisk til skylling av salat blir behandlet med omhu. Filmen er taktil og sanselig. 

KOKKEKUNSTENS NAPOLEON: Slik blir Dodin (Benoît Magimel) omtalt i «Pot-au-feu – veien til hjertet». Foto: Stephanie Branchu

Det er vanskelig ikke å tenke på en helt annerledes film om kjærlighet og matvare-eufori, Lasse Hallströms «Sjokolade» fra 2000, der Juliette Binoche også hadde en av hovedrollene. 

Samtidig er «Pot-au-feu – veien til hjertet» langt fra en overdådig matfilm som franske «Etegildet/La grande bouffe» fra 1973. 

ANMELDELSE: «Min fantastiske fremmede»: Spennende kvaliteter

I «Pot-au-feu – veien til hjertet», skrevet av Hung basert på en roman av Marcel Rouff, ligger magien i de små detaljene. I en nydelig dandert rett. I en vakker grønnsak. I hvordan lyset treffer kjøkkenet avhengig av Dodins sinnsstemning.

Langtidsstekt filmdelikatesse

Men det hele er fritt for fiksfakseri. Filmen, i likhet med rettene som lages, er enkel, men utsøkt. Riktignok fremstår flere av oppskriftene både komplekse og lange, men hverken Dodin eller regissøren selv har sansen for pretensiøs overlessing.

KVINNENE: Bonnie Chagneau-Ravoire som lærling-wannabe Pauline, Juliette Binoche som kokken Eugénie og Galatea Bellugi som kjøkkenjenta Violette. Foto: Stephanie Branchu

Mesteparten av filmen lener seg på Benoît Magimel, Juliette Binoche og dere samspill. De to skuespillerne var i et langvarig forhold for flere tiår siden, og har et barn sammen. Den bakgrunnen ser ut til å ha marinert skuespillet i trygghet og fortrolighet som tilfører en ekstra dimensjon til prestasjonene.

Matporno

På mange måter leverer «Pot-au-feu – veien til hjertet» matporno. Men ikke på den hektiske, heseblesende måten sett i for eksempel TV-serien «The Bear». Her dveler vi makelig ved både livet og ganegavene.

Filmen er på ingen måte for enhver smak. Jeg personlig skulle gjerne sett en liten klype mer piff (absolutt ikke piffikrydder). Men er du i humør til å gå til bords med et filmatisk kjøkkenunivers, delta i en samtale om mat og kjærlighetsspråk, om moden kjærlighet og ung iver, kan dette være nettopp din tekopp.

«Pot-au-feu – veien til hjertet» viser det ekstraordinære i det ordinære og gir deg et dampende show for sansene.

Om FILMEN

Pot-au-feu – veien til hjertet
  • Pot-au-feu – veien til hjertet
  • Slippdato: 22.03.2024
  • Regi: Tran Anh Hung,
  • Utgiver: Another World Entertainment
  • Originaltittel: a passion de Dodin Bouffant / The Pot au feu
  • Aldersgrense: 6
  • Sjanger: Drama, Romantikk