PÅ NETFLIX FRA 11. APRIL: Etter julesuksessene «Hjem til jul» og «Julestorm» setter nå regissør Per-Olav Sørensen sommerfesten som kulisse for «Midtsommernatt».
På fem halvtimesepisoder lesses det på med sjalusi, ekskjærester, bryllupsplaner, utroskap og en rekke hemmeligheter i det en norsk-svensk storfamilie samles for å feire midtsommer i en idyllisk hage ved Oslofjorden.
Det blir forutsigbart i det relasjonsklisjer, mild feelgood, lette kulturgnisninger og enkle forviklinger kniver om den knappe skjermtiden – i et familieselskap fult av velstelte postkortmotiv, og såpeseriens fortellende blikk og tilgjorte tilfeldigheter.
Dyktige skuespillere skaper flere fine scener, men serien blir for tam og kunstig til å gripe med sitt menneskelig drama. Og til tross for gjenkjennelig situasjonskomikk, klarer den heller ikke begeistre, eller treffe skarpt, med sine skråblikk.
Hemmeligheter, sjalusi og overraskelser
Ekteparet Johannes (Dennis Storhøi) og Carina (Pernilla August) har invitert til midtsommersfeiring i sin pittoreske hage ved fjorden.
De har en hemmelighet de vil dele med sine nærmeste, men etter hvert som familie, venner og ekskjærester ankommer selskapet, så viser det seg raskt at alle har hemmeligheter – noe som blir presentert gjennom en rekke dramatiske tilbakeblikk.
Spørsmål som «Er du lykkelig med han?», «Hva gjør du her?» og «Hvordan er det å se henne igjen?» er beskrivende for en dialogform som oppleves oppstilt og bygd for å raskt komme til det megetsigende blikket som avslutter mange scener.
Det kjappe tempoet og den stadige plottrulleringen fyller serien med en lettbent energi, men det gjør også at flere av konfliktene og rollefigurene får altfor lite substans og utvikling til at de engasjerer utover det overfladiske.
Handlingen får ikke den emosjonelle dybden eller den originale vrien som kunne gjort dette til en familiekrangel med fres, følelser og slagkraft. Og med episodetitler som «Begjær», «Misunnelse», «Forsoning» og «Tilgivelse» er det heller aldri noen tvil om hvor vi skal.
Postkortmotiv og enkel feelgood
«Midtsommernatt» har mye til felles med den lune og lett sentimentale feelgood-stilen regissør Per-Olav Sørensen skapte i «Hjem til jul» og «Julestorm». Der var også postkortaktige sesongmotiv en viktig del av kulissene, og skandinavisk kultur og tradisjoner fikk vist seg frem for et internasjonalt Netflix-publikum. I sistnevnte var også familiehemmeligheter, sykdom, utroskap og forelskelse på menyen – akkurat som i «Midtsommernatt».
Men denne sommerserien har ikke den samme sjarmen og de samme rørende høydepunktene som de to juleseriene skapte på skjermen. Og jeg opplever et drag av katalogflate overflater over de striglede bildene fra både storby, kjøkken, brygge og hage. Det er pent, men pregløst.
Det er likevel flere gode øyeblikk som oppstår når glimrende skuespillere som Pernilla August, Dennis Storhøi, Linn Skåber og Sofia Tjelta finner litt av nerven i den gjenkjennelige familiekranglingen.
De sørger for at det koker over og trampes i klaver på greit festlig vis, og Per-Olav Sørensen viser seg igjen som en regissør med veldig god teft for kjapp og effektiv flettverksunderholdning med mye humør, rause rollefigurer og bred appell.
«Midtsommernatt» har premiere på Netflix 11. april. Anmeldelsen er basert på alle 5 episodene.
