De siste årene har unge mennesker vært godt synlig i kampen mot global oppvarming. Engasjementet har tatt mange ulike former, blant annet som skolestreiker, informasjonsdeling på Internet eller ved at unge endrer egne forbrukervaner.
P3.no har snakket med fire grønne påvirkere, såkalte «grønnfluensere», om hvordan de fokuserer på klima og bærekraft i sosiale medier.
Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg
For fire år siden hadde Stine Ripegutu (25) fra Søgne rundt 150 plagg i garderoben sin. I dag har hun bare 17. På sin instagramkonto @stinesgarderobe har hun dokumentert hvordan hun lever med så liten garderobe og hvordan man kan leve mer bærekraftig.
Det var mens Stine tok en bachelor i mote og produksjon at hun ble inspirert til å kutte ned på sitt eget klesforbruk.
– Jeg tenkte at jeg ville være designer, men så fant jeg ut at vi lagde alt for mye klær allerede. Dette motiverte meg til å sjekke om jeg kunne leve med færre klær.
Da Stine først startet prosjektet i 2017, hadde hun 13 utvalgte hverdagsplagg, eller 35 plagg om man regnet med treningstøy, undertøy og yttertøy. Dette prosjektet skulle hun teste i et år, mye for å bevise for seg selv at det kunne gå.
– Underveis fant jeg ut at jeg har trengt et par andre plagg også. Så når jeg skulle fortsette, skaffet jeg en t-skjorte og et par andre ting som gjorde at jeg kunne leve komfortabelt med 17 plagg, forteller hun.
Stines garderobe bygger på konseptet bak kapselgarderoben. Dette konseptet går ut på at man deler opp garderoben i kapsler, slik at du kun har rundt 30 plagg framme, ikke inkludert treningstøy eller undertøy. Så bruker du de utvalgte plaggene i tre måneder før du har muligheten til å bytte ut plagg.
– Kapselgarderoben handler mest om å ha et mer bevisst forhold til det man har. Når man bytter til neste sesong, kan man ta med klær over til neste sesong, eller man kan bytte ut, forteller Stine.
Å ha en kapselgarderobe var allikevel ikke nok for Stine.
– Jeg har gjort det litt annerledes. Jeg syns det var gøyere å se hvor lite man faktisk kunne ha, så jeg har kuttet ned til kun å ha 17 plagg i en helårsgarderobe. Men da teller jeg ikke med sko eller yttertøy.
Det var mange faktorer som spilte inn da Stine skulle ta valget om å redusere garderoben sin. En av disse var at hun innså hvor mye klær som kastes hvert år.
– Før jeg begynte å redusere, fant jeg ofte en søppelsekk med klær som jeg ikke lenger brukte. Det var noe jeg kunne gjøre hver vår.
Ville lære mer om plaggene hun eide
Mye av interessen kom også fra å studere mote. Stine forteller at hun blant annet ville lære mer om plaggene hun eide.
– Man tenker ikke like mye på kvalitet når man kjøper klær lenger. Vi bruker ikke ting til de blir slitt, derfor vet vi ikke hvordan man fikser plagg eller hvor lenge de faktisk kan holde.
Stine håper at hun kan inspirere andre til å bli mer bevisst på sine egne klesvaner gjennom sin instagramkonto.
– Å leve med så få plagg som meg kan for noen virke ganske ekstremt, og jeg tror ikke svaret er at alle skal ha så få. Men jeg håper at jeg kan inspirere folk til å reparere det man har og tenke litt over det man kjøper. Og at man ikke alltid trenger å kjøpe noe nytt for å ha en gøy garderobe. Se verdien i det vennene dine har, kanskje kan man heller låne noe fra dem.
Hvis du blir inspirert til å redusere din egen garderobe, har Stine noen tips:
– Skriv en liste over hva du faktisk trenger. Se på hva du har i garderoben og sammenlign med det du skrev ned at du trengte.
– I starten kan du alltid putte klærne du ikke trenger i en boks og putte dem i boden eller noe, istedenfor å kvitte deg med dem med èn gang. Så kan du prøve ut om det funker for deg, fortsetter hun.
«Grønnfluenceren» Eli
Bak instagramkontoen @altjegkan står 24 år gamle Eli fra Sandnes. Hun bor i Oslo og jobber som grafisk designer. Da hun startet sin instagramkonto for tre år siden, var planene for kontoen annerledes enn i dag. Det gikk likevel ikke lang tid før hun begynte å konsentrere seg om klima og miljø.
– Egentlig hadde jeg tenkt å poste ulike tips om det å være ung voksen, om det å flytte til byen og lære alle disse voksen-tingene. Jeg innså at det var mange ting jeg ikke visste, og jeg lærte mye nytt av å bo for meg selv. Og så ble det veldig fort til at det handlet om miljø.
Eli forteller at det tok lang tid å lære seg hvordan hun kunne leve mer miljøbevisst og at hun derfor ville dokumentere sin egen reise.
– Man blir jo ikke miljøbevisst over natten. Det er ikke sånn at man plutselig gjør alt riktig og ikke har noe plastikk i huset eller bare handler lokalt.
I starten er denne reisen mot en mer miljøvennlig livsstil vanskelig. Klima og miljø kan være så mye, og Eli lærte fort at hun ikke kunne dele alt om alle relevante temaer.
– Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle omtale alt på èn gang, men jeg er veldig opptatt av dette med «zero waste». Det er et konsept hvor man lever uten plastikk og annet avfall så mye som overhodet mulig. I tillegg bygger det på prinsippene om å reparere ting hvis de blir ødelagt, å handle brukt og å dele på ressurser.
På Instagram vil hun påvirke andre til å ta grønnere valg.
– Jeg vil vise at det er enkelt å ta små, gode valg i hverdagen som gjør at man kan leve mer bærekraftig og etisk. Jeg trodde selv at det var veldig vanskelig i starten, men fant fort ut at det er veldig enkelt om man bare vet det.
– Bruk pengene dine som en stemmeseddel
Eli forteller også at instagramkontoen har hjulpet henne med å pushe seg selv til å fortsette å lære mer om bærekraft.
– Når jeg publiserer noe, så pusher jeg meg selv til å bli bedre også. Da har jeg på en måte sagt det høyt, så da må jeg stå for det jeg sier.
– Hva er det du håper at folk får ut av din instagramkonto?
– Det må være at det er ikke så komplisert som det ser ut som og at alle kan gjøre litt. I starten kan man bli veldig fanget av å skulle gjøre alt riktig, og føle at man må være helt perfekt. Men det krever utrolig mye tid, og det er veldig krevende alltid å jage etter det å være perfekt. Det å gjøre bittelitt er mye bedre enn å gjøre ingenting.
Et siste tips Eli kommer med, er å tenke på hvordan man bruker pengene sine. Det var dette som fikk henne til å innse hva hun selv holdt på med.
– Jeg leste et sted at hvis du tenker på pengene dine som en stemmeseddel for den fremtiden du ønsker deg, kan man forstå det som at hver eneste gang du bruker penger, så stemmer du for at «jeg vil ha mer av dette».
Det å bli en bevisst forbruker er noe Eli syns er veldig viktig.
– Jeg tror ett av problemene går på det at man ikke tenker på hva pengene går til. For folk kildesorterer jo, men hvis du slutter å ta med deg all plasten hjem, så slipper du å kildesortere den plasten, avslutter hun.
Martin vil gjøre verden til et bedre sted
Martin Skadal (24) fra Bergen står bak instagramkontoen @skadal. I tillegg er han daglig leder for nettverksorganisasjonen World Saving Hustle og med-grunnlegger av catering-gründerprosjektet Sustainable.
– Jeg har veldig mange baller i luften akkurat nå, men alt handler om å gjøre verden til et bedre sted, både når det kommer til natur, dyr og mennesker.
Før Martin startet sine egne prosjekter, var han aktiv i flere organisasjoner i hjembyen.
– Da jeg først begynte å bli engasjert, søkte jeg opp alle relevante organisasjoner i Bergen som gjorde noe for de tingene jeg var interessert i.
Dette endte med at Martin i en periode var aktiv i 15 ulike organisasjoner.
– En ting som manglet, var en organisasjon som samlet alle sakene. Det er mange som jobber med det samme, og jeg ønsket mer samarbeid for å kunne optimalisere det å jobbe for saken.
Samtidig som dette engasjementet begynte å vokse, startet Martin en instagramkonto.
– Jeg tenkte at det ville være en veldig interessant reise å dokumentere. Man lærer jo alltid mer om verdensproblemer, og jeg ville være med å gi tips til dem som ville følge min reise, forteller han.
Søppelplukkings-aksjoner på alle kontinentene i verden
I dag er det to områder han personlig er spesielt opptatt av. Det første er veganisme og miljøvern. Det andre er selvpleie og det å optimalisere og ta vare på seg selv.
– Jo mer velferd en person har, jo lettere er det å bli engasjert for bærekraft. Når man først har det bra selv, er det mye lettere å hjelpe andre og bry seg om miljø, dyrs rettigheter og menneskerettigheter.
World Saving Hustle har i dag lokallag over hele Norge og er en av de organisasjonene som arrangerer flest strandryddinger i landet. Organisasjonen har også etablert egne lag utover i verden, med grupper i blant annet India og Frankrike.
– Vi har nå hatt aksjoner på alle kontinentene i verden, forteller Martin.
Et av Martins ønsker er å kunne bruke sin egen instagramkonto til å dele informasjon som vil inspirere følgeren til å lese videre selv.
– Jeg vil bli så flink som de store bloggerne, men med informasjon som er bra, både for store og små. Mange store bloggere går hardt for en hjertesak i en uke eller to og så går de ofte ubevisst, tror jeg, tilbake til å promotere ting som ikke er bra, for eksempel knyttet til «fast fashion». Da grunnet manglende informasjon rundt konsekvenser av valgene som blir promotert.
Han mener at folk burde bli mer kildekritiske til hva de leser på sosiale medier.
– Det er veldig mye informasjon ute i verden, og unge får mer og mer gjennom sosiale medier. Mye er ikke bærekraftig, og det er mye usunn informasjonsflyt. Jeg vil ikke at folk skal høre utelukkende på meg heller, men bli inspirert av det jeg sier og sjekke det opp imot andre kilder.
Henriette søppeldykker for å minske matsvinn
Henriette (26) er kjent som @thedumpsterdiva på Instagram. Hun bruker sin konto til å forsøke å bryte ned stereotypene folk har rundt søppeldykking. Samtidig vil hun vise hvor mye mat som kastes og hva man faktisk kan finne i søppelcontainerne.
I følge matvett.no kastes det i Norge mer enn 390.000 tonn spiselig mat hvert år. Dette tilsvarer 74 kg per innbygger.
– Det var først etter at jeg hadde lest mye om matproduksjon og matsvinn at jeg forsto hvor stor del av klimakrisen mat er. Det er nok mange som ikke vet dette, tror jeg, og derfor tror de ikke kan gjøre en forskjell.
Henriette begynte å søppeldykke for tre år siden. I november 2019 ble instagramkontoen @thedumpsterdiva startet opp. Da var det hovedsakelig for å dokumentere for venner og familie om hvor mye man faktisk kunne finne.
– Jeg var student da jeg begynte, så det startet mer som et økonomisk tiltak. Men det ble etterhvert litt mer en hobby.
I dag er søppeldykkingen motivert av et miljøperspektiv. Henriette mener at det er noe grunnleggende feil med systemet rundt matsvinn.
– Jeg blir også motivert av det etiske perspektivet bak at vi kaster så mye mat. Hvordan kan det være sånn at folk dør av sult og vi dreper dyr, men her kaster vi fullt spiselig mat uten å prøve å redde den?
Gjennom kontoen får følgerne et godt innblikk i hvor mye mat man kan finne.
– Jeg har nesten aldri kommet hjem uten mat. Oftest har jeg to poser eller mer når jeg kommer hjem, forteller hun.
Da det er mye mer mat enn hva èn person kan spise, deles funnene ofte ut til venner og bekjente.
Hvordan søppeldykke?
Et vanlig spørsmål om søppeldykking er hvor lovlig det er å hente opp mat fra søpla til ulike butikker.
– Det er jo i gråsonen, forteller Henriette.
I følge ung.no er søppeldykking i utgangspunktet ulovlig, men om søppelbøtten står på et offentlig sted, vil man mest sannsynlig ikke bli straffeforfulgt for det.
– Men om man bryter seg inn eller går inn på stengte steder, er det helt klart ulovlig.
Hvis man har lyst til å begynne å søppeldykke, er det smart å finne et par faste containere.
– Man kan spørre butikken om det går fint å søppeldykke der. Jeg har ofte møtt på ansatte mens jeg har holdt på, og de er alltid hyggelige, enten de ber meg gå eller sier at det går bra at jeg henter mat.
Ellers er det viktig å ha på seg gode klær som tåler å bli skitne og ta med seg poser eller sekk for å bære maten tilbake. Drar man om kvelden, er det også lurt å ta med hodelykt.
– Jeg vil anbefale å dra om kvelden om man vil slippe å møte på noen. Det er også mer mat da, siden butikkene ofte kaster mat på kvelden rett før stenging.
Et av de beste tipsene Henriette har til de som vil prøve ut søppeldykking, er alltid å ha med en venn, spesielt de første gangene. Da føler man seg litt tøffere, forklarer hun.
– Man blir merkelig flau av det når man først prøver. Men man burde jo egentlig være stolt av at man prøver å redde maten.
Like viktig å bli klar over eget forbruk
Søppeldykking er kanskje ikke noe for alle, men likevel mener Henriette at det er like viktig å bli klar over sitt eget forbruk. Hver og én kan utgjøregjøre en stor forskjell med tanke på klima og matsvinn i sine egne hjem.
– Det viktigste grepet man kan gjøre, er å være klar over hvor mye mat man selv kaster. Det kastes jo mer mat fra husholdningene enn fra butikken.
Hun mener en persons handlinger får en veldig direkte konsekvens når det kommer til matvaner:
– Et fly vil jo kjøre selv om en person slutter å fly, men om en person kutter ned på sitt eget matsvinn, er det mange titalls kilo med mat spart i året.
Gjennom søppeldykking har Henriette lært mye om det å leve med en mer bærekraftig livsstil.
– Det har gått opp for meg hvor enkelt det egentlig er å gjøre noe med mange av utfordringene knyttet til matsvinn. Det er enkelt å handle nedpriset mat. Det er enkelt å spise rester eller sjekke om en matvare kan spises selv om den har gått ut på dato.
