Vi er vel alle fortumlet, slitne og lykkelige nå som Øyafestivalen er over for denne gang. For det har vært litt av en festival. Ikke bare har vårt anmelderkorps sett hele tre konserter de mener står til den hellige sekseren. Lørdagen bød også på flere positive opplevelser: Oslo-sommerens første ordentlig glohete dag og en rekke ypperlige konserter som både har blitt anmeldt og gjort opptak av.
Alt Øya-snacks finner du nedenfor, og i videoen over ser du vår stemningsrapport fra de fire dagene i Middelalderparken i videoform, med Casa Murilos vakre «Australia» som lydspor.
Se konserter fra Øyafestivalen 2012!
Les også:
Karpe Diem, Enga
Teppet bak gjengen dropper plutselig, og vips er det et styrkerensemble som bygger opp under ryktene om Karpe Diems satsning på Øya. Det er lekkert, og reflekterer Magdi og Chirags relasjon til fansen som fyller opp Enga. De er glade for å være her, og det er kanskje ikke så vanskelig å lese siden begge gliser fra øre til øre. Med hjelp fra et dedikert band og publikum samt fyrverkeriet som rundet av showet er det få grunner til å ikke smile bredt, sånn egentlig.
Les hele anmeldelsen: Stjerner i Øya
Bon Iver, Sjøsiden
Selv om avslutningen føltes perfekt, er det ingen tvil om at ekstranummeret vi straks skal få høre er kjærkomment, og helt på sin plass. “Skinny Love” er fremdeles rørende på et helt unikt nivå, og “For Emma” hvor Karpe Diems fyrverkeri passer strålende inn, er elektrisk som få. Når Bon Iver klappes inn igjen for andre gang og leverer “The Wolves (Act 1 and 2)”, er det ingen tvil; Øya har blitt avsluttet på høyst verdig vis, fra et band som treffer midt i hjertet og etterlater oss triste og overlykkelige på samme tid.
Les hele anmeldelsen: Eventyrtid for viderekomne
Maya Vik, Klubben
Hennes to soloskiver har for så vidt sine klare svakheter. For selv om lydbildet svermer rundt hennes fascinasjon for princesk og synthtung 80-tallsfunk, er det dessverre grenser for hvor interessante låtene i seg selv er. På konsert blir derimot de melodisk sterkeste kuttene, som «Get Low» og «Bummer Gun», fyldige, basstunge, og – ikke minst – dansbare. Særlig det amorøse og funky R&B-kuttet «Oslo Knows» tar seg svært godt ut i livetapning.
Les hele anmeldelsen: Mot funkland
SBTRKT, Sjøsiden
Det er ikke uten videre helt enkelt å sjangerbestemme SBTRKT, og det er heller ikke viktig. Som en bekjent skrev i en SMS under konserten: “Dette er sykt smakfullt i en verden full av dritt”. Det er det svært vanskelig å krangle på.
Les hele anmeldelsen: Maskeladden og den gode hjelperen
Jessie Ware, Sjøsiden
Hun tar av seg skoa allerede under “Devotion”, første låt ut, og der kommer det første minnet om Youtube-videoer med Sade som opptrer barføtt. Wares helsvarte antrekk og, kremt, sensuelle seg gjør det vanskelig å ikke bli forelsket når hun – viktigst av alt – beviser at hun har en praktfull stemme.
Les hele anmeldelsen: Jessie, du bedåre
Heyerdahl, Klubben
Heyerdahl sier selv at de ønsker å tre ut av komfortsonen og lage låter som er annerledes enn de har gjort før; og musikken vi får presentert er både utforskende, ambisiøs og full av vilje. Noe overraskende sound er det derimot ikke – vi får servert stor, orkestrert pop med fin nerve – og en god dose klassisk Brian Wilson-inspirasjon.
Les hele anmeldelsen: Lovende jomfrutur
Best Coast, Enga
Hvis man bare skrur av den biologiske GPSen idet Best Coast går på til “When The Sun Don’t Shine” kan man et øyeblikk føle at man er på Coachella i California, og ikke Øyafestivalen. For når den hete solsteiken, de vakre – og selvbevisste – menneskene og tonene av LA-bandets skranglete surfpop møter hverandre er det vanskelig å ikke drømme seg bort til en musikkfestival på vestkysten av USA.
Les hele anmeldelsen: Sommer på rutine
