Vi har nå kommet to dager inn i den sterkeste festivalen i Norge hva gjelder bookinger. Gledelig nok bød gårsdagen på flere knallsterke konserter, som vi har fanget gjennom både anmeldelser og konsertopptak. Alt festivalgodtet finner du nedenfor; konserter av Ane Brun og Jonas Alaska og seks anmeldelser – deriblant to seksere.
Se konserter fra Øyafestivalen 2012!
At Frank Ocean forlot gårsdagens konsert på Enga-scenen etter å ha spilt kun fire låter, vil nok forbli den store snakkisen både under og etter årets øyafestival. Ifølge festivalens bookingsjef, Claes Olsen, skal soulsangeren ha blitt akutt syk.
Les mer: Ocean avbrøt konserten
The Afghan Whigs, Vika
Gåsehuden kommer galopperende når Dulli legger fra seg gitaren for å croone “See And Don’t See”–linjen “I must look pitiful standing here in the dark all by myself” – med ordet “rain” istedenfor “dark” – mens festivalens første reale regnskyll slår ned. Deretter setter han seg bak tangentene for å spille en magisk tolkning av Frank Oceans “Love Crimes”. Når Whigs til slutt lar denne gli inn i lavmælt falsett og “Thinkin’ Bout You” er det klart: dette er en bedre trøst enn tenkelig etter dagens omstendigheter.
Les hele anmeldelsen: Rockeprofeten
Björk, Enga
Himmelen åpnet seg like før Björk kom på scenen. Men til tross for regnet, ble vi umiddelbart fanget i Björks verden. Alt rundt forsvant, og det eneste som betød noe var musikken fra scena; Björks halvkvalte, forheksende og klare vokal, tung, dundrende bass, nydelige harmonier og koringer, vill perkusjon og høytidelig orgel og harpe holder oss i transe gjennom hele den halvannen time lange konserten.
Les hele anmeldelsen: Björk forhekset Øya
Lars Vaular, Sjøsiden
Det er befriende å se Lars Vaular mer selvsikker på scenen, for han skriver best av samtlige rappere i landet og har gledet undertegnede fra da han og Tier`n slapp Frykt og avsky i Bergen (2004) til hans fire soloalbum.
Les hele anmeldelsen: Med øynene vid åpne
A$AP Rocky, Sjøsiden
Selvfølgelig får vi servert “Peso”, singelen “Goldie”, “Wassup” og “Trilla”, med tanke på at A$AP ikke har stort annet enn teipen som låtkatalog. Men det slår meg når jeg skriver dette og hører på LLA at dette er perfekt hodetelefonmusikk. Låtene er overført relativt fint til scenen, men denne kvelden handler det om mer om kalaset, ikke låtene.
Les hele anmeldelsen: Fest og pisspreik
Baroness, Sjøsiden
Det er enkelt å henfalle til å kun være tilstede under konserten. Det er når Baroness avslutningsvis beveger seg innom knallharde “The Sweetest Curse” og det psykedeliske albumhøydepunktet fra The Red Album, “Isak”, at interessen slår inn for alvor. Mens selv da er det for sent til unngå et dette kun blir en transportetappe i festivalprogrammet å regne – mer spennende er håpet om Frank Ocean-konserten som aldri skal bli noe av.
Les hele anmeldelsen: Transportetappen
St. Vincent, Sjøsiden
“Actor Out Of Work” fra 2009-albumet Actor blir et gledelig vendepunkt. Det harde, røffe uttrykket har blitt mer kledelig, og står i en sterk, interessant kontrast til Annie Clarks klokkeklare stemme. Herfra og ut fremføres låter som “Dilletante”, “Northern Lights” og “Cruel” – alle tre fra fjorårets sterke, men oversette album Strange Mercy – på fengende, kunstrockaktig vis; overbevisende gitarsoloer og -effekter, spasmeaktige bevegelser, kontrollert vokal og fine vekslinger mellom det røffe og det myke.
Les hele anmeldelsen: Når enden er god
