100 spørsmål er historien om et notatark som etter mitt inntrykk har forandret vorskulturen i Norge. Leken er roten til mange, ja, spørsmål.
Hvordan ble leken laget? Hvem er skaperen bak? Og hvorfor slår den så bra an?
Jeg har bestemt meg for å finne ut hvor denne leken stammer fra.
Her er mine 10 spørsmål om 100 spørsmål:
1. Hva er 100 spørsmål?
På nettsiden drikkelekene.no er det 100 spørsmål som dukker opp øverst. Det er bare rett og rimelig at en nettside med et slikt navn får æren av å forklare reglene. Og en mer effektiv forklaring skal man lete lenge etter:
«Utstyr: Ingen utstyr nødvendig.
Antall: Fra 3 og oppover.
100 spørsmål går ut på å kaste en gjenstand til spilleren som påstanden passer best til.»
Enkelt og greit. Normalt må vel også den personen som får gjenstanden, ta en slurk, men det er bare pirk.
2. Hvem lagde leken?
Men så til spørsmålet som er bakgrunnen for hele saken. Jeg husker nemlig godt da jeg ble introdusert for denne leken på en bli-kjent-kveld tilbake i 2019. Som alle bli-kjent-kvelder var stemningen mildt sagt laber.
Men så sendte en venn av meg ved navn Christian en skjermdump av et notatark med overskriften «100 spørsmål» i en felles gruppechat. Han forklarte enkelt reglene, og vi begynte å kaste snusboksen til hverandre. Stemningen gikk fra 0 til 100 på kort tid.
Etter det skulle vorspiel aldri bli det samme igjen. Det er nemlig alltid noen som roper: La oss leke 100 spørsmål!
Men et sted må jo dette notatarket komme fra. Noen må jo ha vært den første personen som har trykket «Nytt notat» for så å skrive overskriften «100 spørsmål».
Jeg blir nødt til å nøste opp i mysteriet. Jeg spør kompisen min Christian hvem han har fått den fra.
Svaret kommer raskt:
– Jeg fikk den av Pontus, svarer han.
Og dermed var letingen i gang.
Jeg spør Pontus. Han fikk den av sin bofelle Steffen.
Jeg spør Steffen. Han fikk den av en som heter Mathilde. Hun fikk den fra sin venninne Oda. Oda fikk den fra Amanda. Og så videre, og så videre:
Hør «Pålogga» sin podkast om jakten på drikkelekskaperen her!
Til slutt: Fra den niende personen jeg spør, så får jeg svaret jeg har ventet på.
– Det var jeg som lage den.
3. Serr?
Jeg blir nødt til å ringe opp denne personen for å verifisere påstanden.
– Var det seriøst du som lagde 100 spørsmål?
– Haha, ja.
Det er en vestlandsjente som svarer. Hun er i dag student og syntes 100 spørsmål er ganske kleint. Derfor er hun veldig klar på at hun ikke ønsker å bli assosiert med leken. Så i stedet for å bruke hennes ekte navn kaller vi henne bare for «VJ».
– Det som står i leken, at jeg skal ha mitt navn knyttet til det i offentlighet, det er ikke så kult. Jeg står ikke like mye inne for det i dag.
Men hun forteller likevel gladelig om hvordan 100 spørsmål ble til:
4. Hvordan ble leken til?
Det er fadderuka 2015. På et vorspiel i Stavanger lekes det en lek som kan minne mye om 100 spørsmål.
– Jeg mener at vi kalte den for snusboksleken.
Den største forskjellen på lekene var at under snusboksleken måtte deltagerne selv komme på spørsmålene.
– Det førte til at leken gikk enormt treigt, folk brukte kjempelang tid på å komme på påstander.
VJ forteller at vorsdeltakerne derfor ble fort lei av snusboksleken. Men så fikk hun en ide, en ide som skal vise seg å være såpass genial at den revolusjonerer hele vorskulturen i landet vårt.
– Etter et vors bestemte jeg meg for å skrive ned noen spørsmål, systematisere det, rett og slett, slik at vi kunne få litt fortgang i det.
På neste vors tar VJ opp notatet, og «systemet» til VJ blir tatt godt imot. Etter hvert som tiden gikk, ble det skrevet ned flere og flere spørsmål.
Da 100 spørsmål var skrevet ned, sa VJ seg fornøyd.
5. Hvordan har den spredt seg?
– Helt i starten så sendte jeg den til studievennene mine i Stavanger. Men rundt juletider så lekte jeg leken med vennene mine hjemmefra, og også der slo den godt an, så da ville de ha den med til sine studiegjenger. Jeg tror de fleste jeg studerte med, gjorde det samme.
En av dem som fikk den først fra VJ, er Thea Kårstad Støfring.
– Jeg er usikker på når hun sendte den til meg. Mulig på et vors i 2015, og jeg vet at jeg har sendt den til flere, forteller Thea.
Hun sender den blant annet videre til Amanda Roland.
– Jeg fikk tilsendt 100 spørsmål på et bursdagvors for cirka fire år siden, forteller Amanda.
Amanda er ikke sjokkert over at leken spredte seg så vidt som den har gjort.
– Denne hadde vi typ på hvert vors vi var på utover høsten, som nok gjorde at den ble fort spredt. For min del ble det go-to-spillet på vors med studiegjengen i Bergen, og ellers på julebordet med barndomsvenner fra Stavanger.
Et år etter at leken ble laget, forsto VJ at det ikke lenger bare var en intern greie. En lørdagskveld får hun nemlig en telefon fra en venninne.
– Hun ringte fordi hun ville at jeg skulle fortelle en gutt på vorset at det var jeg som hadde laget den, for han mente at det var en kompis av han som hadde gjort det.
Til slutt klarte hun å overbevise gutten om at det var hun som var skaperen. Hele opplevelsen ble en åpenbaring for VJ.
– Når andre plutselig prøver å ta cred for leken jeg har laget, da har den jo blitt stor.
6. Hvorfor vil jeg lage en sak om denne drikkeleken?
100 spørsmål er roten til mine beste og verste vorspiel-minner.
Jeg kommer aldri til å glemme da jeg fikk snusboksen på et vorspiel før Stavern-festivalen 2019, og spørsmålet var: «Hvem kunne spist mest sushi?» Det ser jeg absolutt på som et stort kompliment.
Problemet er at den opplevelsen aldri kommer til å veie opp for de altfor mange gangene spørsmålet «Hvem er morsomst?» har dukket opp, og jeg ikke har fått den, etterfulgt av spørsmålet «Hvem tror de selv er morsomst?» da jeg alltid får den.
Sannheten er at disse opplevelsene har ført til at jeg begynner å bli lei av leken. Men selv om jeg har flyttet til mange ulike byer siden 2019, så dukker 100 spørsmål opp gang på gang. Det må jo være fordi leken rett og slett fungerer svært godt.
Hva er grunnen til det?
7. Hvorfor fungerer den så godt?
Sosiolog Willy Pedersen har tidligere forsket på festkultur og drikkeleker (ja, denne typen forskere finnes). Han er klar på hva som skal til for at en lek skal slå godt an.
– Når leken involverer flere, får man spredt engasjementet rundt, også til dem som er sjenert. Det er også engasjerende hvis det ligger et humor- eller overraskelseselement der.
Willy ser også flere fordeler med 100 spørsmål.
– Det er ikke innlysende hvem som skal få snusboksen. Slik får man også muligheten til å rette oppmerksomheten mot noen man for eksempel ønsker å flørte med.
8. Er vi sikre på at 100 spørsmål er 100 prosent norsk?
– Drikkeleker er utbredt i veldig mange land. Noen leker går igjen og igjen, og noen videreutvikler seg til ulike varianter. Det er vanskelig å si helt sikkert hvor noe kommer fra, sier Pedersen.
Men VJ sverger på at leken oppsto i Stavanger. Her vet vi med andre ord ikke svaret før vi finner ut om:
9. Har den spredt seg til utlandet?
– Jeg hadde lekt den masse i Førde. Da jeg begynte å studere i Chester i England, lekte vi mange drikkeleker, men ingen hadde spilt 100 spørsmål før.
Det sier Amalie Varden. Hun er venn med VJ og var dermed også en av de første i Norge som spilte dette magiske spillet.
Amalie merket at det var noe vorspielene i Chester manglet. Selv om stemningen var helt grei, var det noe som skulle til for at det virkelig skulle ta av.
– Jeg tenkte, hvorfor ikke gjøre 100 spørsmål på engelsk? Jeg oversatte alt direkte og sendte notatet rundt.
Og ifølge Amalie ble leken tatt like godt imot i det store utland som den ble i Norge. Hun er usikker på om leken fremdeles blir utøvd i Chester, men forteller at notatet spredte seg videre mens hun var der.
– Noen år senere tok jeg den med meg til Australia også. Også der fungerte den godt.
10. Hva pleier man å gjøre etter ti spørsmål?
Skål!
Hør vestlandsjenta fortelle podkasten «Pålogga» om hvorfor hun absolutt ikke vil ha kred for å lage drikkeleken her!
LES MER OM RUS:
