Ballinciaga + Kamelen – «Fakk min X»
Kamelen har tatt på Ballinciaga-maske, og det kler ham.
Denne bangeren hørte jeg første gang på Kamelen-konsert på Øya. I stekende hete svevde Ballinciaga inn på scenen. Der ga de publikum bakoversveis ved å vise hva et samarbeid mellom to av Norges største rapnavn for tiden kan resultere i. «Fakk min X» er en kombinasjon av dansegulv-hit og hardtslående, lyriske påfunn fra Kamelen.
Disse folka har ekstremt god teft for energiske og fengende låter som sluker publikum i en nådeløs malstrøm av god stemning. Jeg spår en stor høstsesong for denne godbiten, så få den på først som sist.
Espen Borge
Anmelder
Romskip + Michelle Ullestad – «Gi meg tid»
Så var sommaren på hell, og hausten står for tur. Og regn. Mykje regn. Då er det berre naturleg å vende nasen mot regnets høgborg: Bergen.
Sist vi høyrde frå skranglerockarane i Romskip, var det med fjorårets kanskje aller beste låt, «Lurar på». Denne gongen vil dei ikkje vere noko dårlegare, og har fått med seg P3-yndlingen Michelle Ullestad på ein hakket meir tempofylt låt om utsettingar og folk som berre masar og gjer ting verre.
Dette er ein anthem for alle dei som ikkje alltid kan vere perfekte. Av og til, kanskje ofte, må ein få henge med nebbet og berre få litt tid. Så blir det bra til slutt, skal du sjå.
Med denne singelen slår Romskip meg for alvor som eit band som er på veg til å finne uttrykket sitt, tør å vere litt viktigper og leike med store lydbilete. Her er det all grunn til å auke forventningane til debutalbumet rykta seier endeleg kjem i oktober.
Sjur Systad Tyssen
Anmelder
Fangst – «Lola»
Om du har sansen for supergrupper kommer du til å elske Fangst. Her finner du nemlig medlemmer fra Death by Unga Bunga, Hvitmalt Gjerde, Honningbarna og en av Norges beste trommiser, Dag Markhus.
Jeg så dem på klubbdagen på Øyafestivalen, og falt pladask for deres nyeste låt Lola, der et klassisk, norsk rockerefreng smelter sammen med den Morrissey-aktige vokalen til Johannes Fjeldstad.
Er du glad i melodisk rock på norsk og savner den usminkede stilen fra 2010-tallet kommer denne garantert til å smelle bra.
Espen Borge
Anmelder
Socket Suicide – «Sunshine Runaway»
Å søke opp «socket suicide» på Google gir ikke akkurat en overflod av oppløftende treff, men på toppen finner vi heldigvis «Urørt»-profilen til det ferske bandet Socket Suicide.
Eller, ferske og ferske, duoen er begge medlemmer av Murder Maids, punkrock-bandet fra Trondheim som tidligere i år ble nominert til «Årets gjennombrudd» på Spellemann.
Men som Socket Suicide går vokalist Noah Foshaug og gitarist Bendik Rødli mer fuzzete og melodisk til verks. Like før sommerferien fulgte de opp den sterke debutsingelen «Soccer Mom» med nok en repeat-verdig låt i form av «Sunshine Runaway».
Et perfekt lydspor for månedsskiftet august/september, skal vi tro tittelen. Men spør du meg, kan de svevende gitarriffene, uptempo perkusjonen og rampete vokalen gjerne få lydlegge hele året.
Anna Nor Sørensen
Programleder i «P3ligaen»
Helly – «Feel Like This»
Jeg skal holde på sommeren så lenge jeg kan. Noe som gjør at jeg kommer til å høre på låter som minner meg om varme, late dager med kald brus, melon, chips med gressløk og dillsmak, og ikke minst bading, i minst to måneder fremover.
En av disse låtene har jeg funnet på «Urørt» sine sider, og den er signert Helly. Bak navnet gjemmer låtskriver, sanger og produsent Helene Taule seg. «Feel like this» har en varm og drømmende sound og et godt driv, behagelige gitarer og Hellys stemme som blandes mykt inn i lydbildet. Med en relaterbar tekst om å ikke helt føle seg som seg selv, som man jo i blant gjør, treffer artisten fra bergensområdet godt.
Og om du er glad i artister som Beabadoobee, Clairo og Holly Humberstone, er det en god sjanse for at denne får en plass i spillelista di.
Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»
Sundown Tapes – «Ghost of You»
Savner du lydsporet til Stranger Things, og alle de gode (og skremmende) sommerminnene fra det? Liker du veldig godt den amerikanske indieartisten Wild Nothing, og kanskje spesielt den sene perioden av karrieren hans, der ting ble voldsomt åttitalls?
Da er norske Sundown Tapes, og kanskje spesielt denne låta, som skapt for deg. Den kom midt i fellesferien, som en første smakebit på det som skal bli «Urørt»-bandets kommende debutalbum. Spennende!
Jeg kan diske opp med beskrivelser som strålende, svevende, synth, og mange andre ord som begynner på S, men det beste er at du sjekker den ut selv.
Eskil Olaf Vestre
Journalist
Bo Milli – «How It Is»
Bo Milli er det nyeste prosjektet til Emilie Østebø, og med «How It Is» viser hun en musikalsk oppfinnsomhet og kreativitet som ender i nydelig, fengende indierock.
Det er ikke lett å gjenskape indierockens gullalder samtidig som man byr på nyskapende melodier og ideer. Her har Bo Milli fått det til.
«How It Is» har gitarer med inspirasjoner fra punk, refreng fra 90-tallets klassiske rock og arrangementer som sender tankene til sensasjonen Snail Mail. Det gjør fremtiden lys for denne ambisiøse skaperen.
Espen Borge
Anmelder
Maud – «Everything I Do»
Denne låta ble omtalt i «Best akkurat nå» tidligere, og publiseres på nytt igjen fordi Maud er «Månedens Urørt» for august.
Det er ikke meningen å ødelegge vårfølelsen til noen, men vi må faktisk sette pris på et nydelig stykke iskald elektronika om vond kjærlighetssorg før vi overgir oss til våryren. Det er nemlig nettopp det vi får av artist, låtskriver og produsent Maud i hennes nyeste låt «Everything I Do».
En amerikansk studie fra 2020 viste at kun 2,6 prosent av landets musikkprodusenter var kvinner. Det er nærliggende å tro at tallet ikke er særlig høyere her til lands, men ting skjer heldigvis på den fronten. En av dem som sørger for det er Maud.
Det er nærmest umulig å ikke bli oppslukt av det mørke, elektroniske lyduniverset hun har skapt. Noe jeg for alvor fikk erfare da jeg oppdaget debutalbumet hennes på «Urørt» for et års tid siden. Dette universet tas til nye, intensive høyder i «Everything I Do».
Sårbarheten i teksten trenger gjennom den pitchede vokalen på verset når Maud synger «I’m trying my best, but time doesn’t heal all wounds» over sløve synther. Før en pulserende og uptempo beat tar over og låta blir til et eneste langt refreng. Det er nettopp denne utradisjonelle oppbyggingen jeg elsker med musikken til Maud. Ikke minst at det til tross for et futuristisk uttrykk oppleves som en eksplosjon av følelser og en 360 fuck you til knuste hjerter.
Anna Nor Sørensen
Programleder i «P3ligaen»
SE OGSÅ:
MER OM LÅTANBEFALINGER:
Tidligere «Best akkurat nå»-lister
Slik bestemmer vi hva vi spiller på P3
SISTE FRA P3.NO:
