PÅ KINO 8. MAI 2024: Aller først, en liten historieleksjon: «Planet of the Apes»-filmene, basert på Pierre Boulles roman «La Planète des Singes» (1963), har preget popkulturen helt siden Franklin J. Schaffers originale filmatisering sjokkerte verden med DEN tvisten i 1968.
Den fikk fire mindre vellykkede, men like fullt profitable oppfølgere på 1970-tallet, mens Tim Burton regisserte en brukbar versjon i 2001.
Det var imidlertid først med den nyeste trilogien, «Rise of the Planet of the Apes» (2011), «Dawn of the Planet of the Apes» (2014) og «War of the Planet of the Apes» (2017), at serien virkelig oppfylte sitt potensial.
Etter den kraftfulle avslutningen av historien om Ceasar (Andy Serkis), var det ikke opplagt at vi nødvendigvis trengte mer fra dette universet. Produsentene, manusforfatterne og regissør Wes Ball («The Maze Runner»-trilogien) ville det heldigvis annerledes.
ANMELDELSE: «Pusur-filmen» tøyer strikken i lengste laget
«Kingdom of the Planet of the Apes» er nemlig et triumferende eventyr med berusende spenning og en emosjonell tyngde som fenger fra første til siste sekund!
Må lete etter klanen sin
For de uinnvidde, foregår denne historien i en fremtid der et menneskeskapt virus har gjort aper snakkende, intelligente og fysisk overlegne, mens menneskeheten har mistet grepet totalt og er nærmest utryddet.
Det har gått flere generasjoner siden Ceasars tid, og vi møter Noa (Owen Teague), en ung ape med stort mot og velutviklet rettferdighetssans.
Han må legge ut på leting når hele klanen hans blir kidnappet av en brutal apehær, ledet av onde Proximus (Kevin Durand), som misbruker arven etter Ceasar for egen vinnings skyld.
På veien får han selskap av den kloke orangutangen Raka (Peter Macon), som rettleder Noa med sin livsvisdom. De får også uventet følge av Nova (Freya Allan), en ung dame som er ute på sitt eget mystiske oppdrag med Proximus som mål.
ANMELDELSE: «Boy Kills World» er et spinnvilt actionsirkus i B-klassen
Det må sies at ikke alle sider ved historien nødvendigvis tåler en logisk analyse, men den er så medrivende og godt fortalt på så mange plan at man er villig til å overse det.
Halsbrekkende action
Dette er først og fremst en postapokalyptisk roadmovie, der stemningen og de visuelle inntrykkene ikke er rent ulikt det vi har sett i lignende filmer og serier som «Mad Max»-filmene, «28 dager senere», «The Road», «The Last of Us» og «Civil War», for å ta et nyere eksempel.
Forskjellen er bare at naturen har tatt helt over alle menneskeskapte strukturer. Man får virkelig følelsen av at vi bare er borte, og alt som er igjen, er ruinene av våre skyskrapere og infrastruktur.
Filmens viktigste suksesskriterium er imidlertid de fantastiske figurene, skapt ved hjelp av den aller nyeste motion capture-teknologien. Det har gitt skuespillerne mulighet til å virkelig spille på et imponerende stort følelsesregister.
Vi ser kanskje digitale versjoner av skuespillerne, men sammen med dyktige animatører, har de greid å gjøre figurene så livaktige og uttrykksfulle at man tror helt og fullt på dem.
ANMELDELSE: «Immaculate» inneholder noen fæle sjokkelementer
«Kingdom of the Planet of the Apes» har flere store, svimlende og halsbrekkende actionsekvenser som absolutt er på høyde med det vi så i de tre forrige filmene i serien.
Det er likevel de små, intime og «mellomapelige» øyeblikkene som virkelig gir den sjel, mens de tydelige stikkene mot krig, rasisme og fanatisme gir den slagkraft.
