Neon Indian – «Annie»
Et sprettent, tropisk tilskudd til sommerens spilleliste. Neon Indian ble fort puttet i «chillwave»-båsen da han dukket opp i 2009. Nå er lydbildet preget av langt mer utadvendt retro-funk og fargesterk elektropop. Suksess!
Trine Aandahl
Vic Mensa – «U Mad» ft. Kanye West
Riktig så Kanyesk, «U Mad». Mannen, som vil stille i samme klasse som Jesus, Steve Jobs og Walt Disney, leverer også et interessant vers her. Vic Mensa virker sulten og på, det lover godt for albumet Traffic. Produksjonen på «U Mad» består av alarmerende horn, kirkeklokker, kantete skarptrommer, og alt annet som er digg.
Ali Soufi
Jamie XX – Gosh
Det er neppe alle som har selvsikkerheten nok til å åpne sitt første ordentlige soloalbum med et minimalistisk, så godt som instrumentalt og minimalistisk spor som dette. The XX-Jamie har tydeligvis det, og har dermed samtidig gitt oss en av de aller feteste låtene for øyeblikket. Oppløftende, suggererende og livsbejaende til maksimal gåsehud.
Ruben Gran
Beach Slang – Filthy Luck
Jeg trenger jevnlig innsprøytninger med ubekymret kraftpop med gitareffekter og melodier med søtladen bitterhet. Heldigvis er det gode tider for slikt i disse dager. Og disse dagene blir enda bedre når denne Philadelphia-kvartetten fyller albumet sitt, Broken Thrills, til bredden med det. I tillegg skader det overhodet ikke at den emo-leflende poppunken deres nikker jevnlig til The Replacements. LML.
Ruben Gran
Someone Still Loves You Boris Yeltsin – Step Brother City
Stor The Strokes-stemning på The High Country, det nyeste albumet til Someone Still Loves You Boris Yeltsin. Her er det oooh-oooh-refreng, angulære gitarer og søte refreng over alt.
Jørgen Hegstad
Dagens Ungdom – Naken Gris
Det arkitektutdannede, oslobaserte popbandet Dagens Ungdom (ironisk bandnavn) debuterte med et fantastisk, selvtitulerte debutalbum i fjor – som hørtes ut som en usedvanlig appellerende blanding av eldgammel DeLillos og Talking Heads. På «Naken Gris», første nye låt siden albumslippet har de med seg steeldrumspiller Tony Williams på et selvsagt soundtrack til de mer yachtorienterte sommernettene.
Jørgen Hegstad
Refused – Francafrique
Post-hardcore-legendene med Dennis Lyxzen, mannen alle elsker å hate (kanskje er det alle hattene?), i front slapp nylig andre smakebit fra «Freedom». Hvis ikke «Elektra» gjorde det, vil i hvert fall «Francafrique» splitte fansen og helt sikkert tiltrekke seg horder med nye. Med et barnekor, Clutch-aktig riffing og et komp som minner om noe av det Muse drev på med for noen år siden, er «Francafrique» et radiofrieri uten like. Flere hater den – jeg digger den.
Jørn Kaarstad
Carl Louis – «Apogee»
Debutsingelen til norske Carl Louis, tidligere kjent som den ene halvdelen av CLMD. En stilren, velgjort og original låt fra Norges nye produsentstjerne.
Wolfgang Wee
Lars Vaular- Runaway Deathcar
Det utvilsomt vakreste sporet på 666 GIR. I mine ører er det helt umulig å mislike denne låten, absolutt alt ved den appellerer. Den sterke poetiske teksten har følge av en usedvanlig stemningsfull og fengende melodi som går rett i hjerte på oss som er flaska opp på åttitallets moduleringer, synther og trommemaskiner. Det går (altfor) lenge mellom hver gang noen klarer å gjøre noe så pompøst så ekte, uten ironi.
Trine Sollie
Jaga Jazzist— «Big City Music»
Storslått fra Vestfolds stolthet. «Big City Music» er et knapt kvarter med detaljrikdom, smått suggererende melodiføring og umiskjennelig filmatisk Jaga-driv. Låten funker til det meste, men gjør seg aller best som soundtrack til en bil-, båt- eller sykkeltur.
Trine Sollie
Klikk deg videre for å lese mer om de eldre låtene på lista!
