PÅ KINO 19 APRIL 2024: Det skjer av og til at en film får premiere akkurat når nyhetsbildet understreker innholdet så tydelig at det nesten virker planlagt. Den sentrale profilen i dokumentaren «Livet er vakkert», er nemlig den palestinske regissøren Mohamed Jabaly fra Gaza.
I 2014 ble han invitert til en måneds opphold i vennskapsbyen Tromsø, men mens han var der, stengte Egypt grenseovergangen til Gaza, som er den eneste palestinere kan bruke.
ANMELDELSE: «Abigail» er best når blodet spruter
Derfor måtte han bli værende i Tromsø, og har dokumentert mye av det som skjedde ham i de vanskelige årene som fulgte.
I denne filmen forteller han om sorgen ved å ha forlatt familien og hjemstedet, utfordringene ved å leve i et nytt land og den harde kampen mot norske myndigheter for å få arbeids- og oppholdstillatelse.
Selv om tematikken i utgangspunktet har mange mørke og dystre elementer, er filmen også full av kontrasterende glede, noe tittelen antyder.
ANMELDELSE: «Civil War» ofrer et meningsfullt budskap
Mohamed fremstår nemlig som en vinnende sjel med et varmt vesen, full av humor, positivitet og pågangsmot, selv når omstendighetene kan virke håpløse, noe han blant annet formidler gjennom fortellerstemmen, adressert til sin egen mor.
Det er med på å gjøre «Livet er vakkert» til en god og hjertelig dokumentar som både belyser de siste tiårenes utfordringer i Gaza og en statsløs manns møte med det norske byråkratiet.
Rått, usminket og autentisk
Filmen bærer på alle måter preg av å være et overskuddsprosjekt, filmet med det Mohamed måtte ha for hånden, det være seg et kamera, en laptop eller en mobiltelefon.
Det gjør at filmen kanskje ikke er så pen å se på, men gir den samtidig et rått, usminket og autentisk preg.
ANMELDELSE: «Back to Black» er som å se Amy Winehouse på ekte
Det kan også virke som at han begynner å filme seg selv for å prosessere det som skjer med ham, uten noen klar idé om at det senere skulle bli en film.
Klipperne Erland Edenholm og Anne Fabini må ha hatt en enorm jobb med å strukturere opptakene, med Gaute Barlindhaugs gode musikk som effektivt bindeledd (men den andre skituren kunne de kanskje ha kuttet vekk).
Hovedpersonen er heldigvis god til å formidle sine tanker og følelser, og trangen til å gi innbyggerne i Gaza en stemme gjennom sitt virke som regissør, er tydelig og ektefølt.
Derfor er det også interessant å se at Utlendingsdirektoratet tviler på Jabalys faktiske legitimitet som filmskaper, til tross for at han i 2016 slapp dokumentarfilmen «Ambulance», som ble vist på flere filmfestivaler.
Her filmet han sine opplevelser med et ambulansemannskap gjennom 51 dager under krigen i Gaza i 2014, og formet det til en prisvinnende og kritikerrost dokumentar i løpet av sin limbotilværelse i Tromsø.
Han forteller hvordan han først begynte å filme dramatikken fordi det var det eneste som kunne hjelpe ham med å forstå hva som egentlig skjedde, noe som også kan virke som motivasjonen bak opptakene som nå har blitt til hans nye film.
Friskt og fargerikt møte
Hvorfor han likevel ikke ble ansett som profesjonell regissør av norske myndigheter, kunne filmen gjerne gitt klarere svar på.
Vi ser imidlertid deler av kampanjen som skuespiller Janne Heltberg startet i 2017, der flere sentrale norske filmfolk ytrer sin solidaritet til Jabaly, og kaller ham sin kollega.
ANMELDELSE: «The Sympathizer» er litt for mye av det gode
Vi ser også hvordan han har et stort nettverk med norske hjelpere rundt seg, først og fremst Hermann Greuel, som ledet ungdomshuset Tvibit i Tromsø, og var den som inviterte Jabaly til byen til et samarbeid med NUFF – Nordisk Ungdom Film Festival.
Det filmen ikke har, er en motstemme som kan forklare hvorfor det er så vanskelig for Jabaly å få arbeids- og oppholdstillatelse.
Filmen er hans subjektive historie, og han har ingen krav på seg til å belyse den fra absolutt alle hold, men når byråkratiet fremstår så tungt og ubevegelig som det gjør her, kunne det være interessant å høre gode argumenter for hvorfor det må være sånn.
«Livet er vakkert» er i sine beste stunder et friskt og fargerikt møte med Mohamed Jabaly, og det gjør inntrykk å se hvordan han må streve for å etablere seg i Norge når omstendighetene forhindrer hans retur.
ANMELDELSE: Spørsmålene hoper seg opp i Hirokazu Kore-edas «Monster»
Filmens historie avsluttes riktignok på et punkt som allerede ligger noen år tilbake i tid, men den forferdelige situasjonen for alle i Gaza akkurat nå, gjør at den har en uhyggelig aktualitet som vi selvfølgelig skulle vært foruten.
(«Livet er vakkert» ble anmeldt i januar 2024, da den åpnet Tromsø Internasjonale Filmfestival med tittelen «Life is Beautiful – Al Haya Helwa».)
