– Lun og innbydende

Jesper Jenset – «Gåsehud»

Vi er ikke bortskjemte med kombinasjonen engelsk og moldedialekt i en norskspråklig r&b-låt, men linjen «no shit / head over heels / e skasje lyge / som å bli truffet i hodet av et jævla flygel», bør treffe hjertet til alle «r&bikkjer» i vårt langstrakte land.

Denne amorøse, sommerlige saken er vevd av artist/produsent JNS, som for øvrig er en av de beste beatmakere vi har. Uansett, godt er det at talentfulle Jesper Jenset, sammen med en håndfull flinke folk, har tatt ansvar og levert en silky smooth bli-forelsket-låt når vi nærmer oss ferie og avslåtte pushvarsler. Lav odds for at «Gåsehud» blir spilt på brygger, badeplasser og nachspiel i sommer.

Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3

Mia Berg – «I’ll Never Leave You»

Det gikk en stund uten at Mia Berg slapp ny musikk. Jeg husker godt låter som «Grow» og «You Decided» fra 2019, som virkelig vekket nysgjerrigheten, og som ikke minst var preget av kvalitet både når det kom til produksjon og låtskriving.

Derfor er det en glede å se at 2022 er året hvor artisten igjen slipper mer, og det ryktes også om et album en gang i fremtiden.

«I’ll Never Leave You» er lun og innbydende, med et godt driv og en slags behagelig letthet som gjør at en fort blir grepet av låten. Dette er god og lystbetont pop, hvor både Mia Berg og bandet spiller godt på lag. Tankene mine svever av gårde til steder som er den strake motsetningen til kontorlandskapet, noe som også gjør at denne her allerede er slengt inn i roadtrip-lista.

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Absolutt fredag»

Makosir + William Gamborg – «Holder igjen»

Patrick Makosir gjør det igjen! «Månedens Urørt» fra februar bekrefter gang på gang hvorfor han er et av de mest spennende navnene i det norske musikkåret 2022. Men denne gangen er han ikke alene.

«Holder igjen» er en vaskeekte r&b-banger i harmoni med osloenseren William Gamborg, som heller ikke er ukjent i bransjen. Han har nemlig opptrådt på store arenaer før, som danser for Alan Walker og Karpe, samt i semifinalen i Norske Talenter som 12-åring. Denne gangen har han skrevet låten sammen med Makosir – i tillegg til å synge.

Williams debutsingel fra i fjor, «Sørenga», kom tilsynelatende som lyn fra klar himmel, men nå kan vi i det minste luke vekk et mulig one-hit-wonder-stempel. Kombinasjonen av disse to multitalentene resulterer nemlig i en moderne 2000-talls r&b-låt med internasjonal klasse, og det låter SÅ bra. Ikke hold igjen, vi trenger mer!

Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt»

Dutty Dior + Arif – «Søvnløs i Shibuya»

Dutty Dior har tatt med seg Arif til Tokyo – nærmere bestemt den folksomme bydelen Shibuya. Der flyter de søvnløse rundt som sommerfugler på melodiøse vibber. Samarbeidet er mer enn kun en fet feature: De to tar hverandre med til nye høyder.

Låten åpnes med et skurrete, nærmest filmatisk sampel som låter som et gammelt piano – og som også gir meg assosiasjoner til det japanske strengeinstrumentet koto og filmen «Lost in Translation». Et anslag som drar meg med rett inn i Tokyos pulserende gater og følelsen av å være et lite menneske i en stor by.

Over drivende hi-hats og fengende melodilinjer bølger Arifs varme stemme seg gjennom låta. Den følsomme raspen i Dutty Diors vokal står i lekker kontrast til Arif, og han forsetter å imponere med sin energiske og uanstrengte rapping. Dette er melodiøs hiphop på sitt beste.

Dutty Dior og Arif med «Søvnløs i Shibuya» er «Ukas låt» på NRK P3.

LES OGSÅ: Albumanmeldelse: Dutty Dior – «Det er mindre ensomt alene»

Ida Eline Tangen
Musikksjef i NRK P3

Lemaitre – «Dive»

Det er for få bade-jams som ikkje lenar seg for mykje inn i melankoli og romantikk. «Naked Blue» av Kakkmaddafakka og «Nightswimming» av R.E.M er kanonfine, og får meg definitivt til å lengte tilbake til vår mørke mor, Havet. Men dei beskriv den typen bading ein driver med på seinsommaren. Der alle er nakne, og det er midt på natta, og crushet ditt er der, og snart er det september, og ein må seie adjø til ungdomstida, og vi er så små i forhold til det store havet, og herregud, kvifor er vi eigentleg her på jorda i det heile tatt?

Men kva då med dei badeturane som ikkje er like episke «core memories»? Dei som vi alle reiser på ei handfull gangar med vennegjengen i løpet av ein sommar? Der kjem Lemaitre sin «Dive» inn.

Kjølige synth-tonar og lengselsfull vokal styrer lydbildet, og i mangel på musikkuttrykk til å beskrive dette her: Det følast som havet og norsk sommar. Samtidig som at låta er lett nok til at ein kan danse i strandkanten, og kanskje kjenne litt på badetempen før ein kastar seg uti.

Lemaitre leverer soundtracket til den gjengse badeturen. Der det er øl og berusende ord, men kanskje ikkje hjerter i brann, blikkstille vann og alt på denne jord. Og det er den typen bade-jam eg trenger no.

Jesper Nondal
Journalist