MER KUNNSKAP: Oda (20) ønsker at flere skal lære om Nord-Norge. Foto: Maud Lervik, NRK P3
MENING:

– Er det ikke på tide at «søringer» lærer om Nord-Norge?

Oda står foran havet i Tromsø. Hun har på seg en varm og vindtett jakke. Hun smiler og ser mot siden mens håret hennes blåser til siden.
Foto: Maud Lervik
Oda Aune Andersen (20)Student
Publisert 31.10.22 08:00 / Oppdatert 31.10.22 09:09

Oda (20) er fra Kirkenes og studerer samisk i Tromsø. Dette er hennes personlige mening.

Denne går til alle «søringer» der ute.

Dette kommer muligens som en bombe, men alle nord for Trondheim er ikke «nordlendinger». Det er ikke sånn at det er en eller annen usynlig grense mellom nord og sør som går gjennom Trøndelag.

Er ikke tiden inne for at dere lærer mer om oss?

Det er heller ikke alle i Nord-Norge som liker å bli kalt for «nordlending». En «nordlending» er strengt tatt en som kommer fra Nordland. Jeg er derimot en finnmarking fra Sør-Varanger.

Og det er dette jeg synes er problematisk. Det virker som mange «søringer» ikke vet forskjellen. Kanskje det ikke er så nøye for dere?

Jeg har vært så heldig og fått lære forskjellen på Vestlandet, Østlandet og det faktiske Sørlandet.

Men når jeg blir møtt som en «nordlending», er det klart man ønsker å terge litt og være like uvitende tilbake. Vi i nord svarer med samme mynt. Dermed blir en kristiansunder og en haldenser og de imellom «søringer».

Det virker ikke som om «søringer» vet om de store avstandene mellom fylkene og byene. Da er det enklere å generalisere alt til «der oppe i nord». Og hvis «søringene» ser landsdelen Nord-Norge som samme smørje, kan det virke som «nordlendingene» bare klager.

Ja, for det er jo alltid noe vi i nord ønsker oss. Brukbare veier, en jernbane som strekker seg lengre nord, oppløsningen av Troms og Finnmark og det å kunne ivareta vår egen kulturarv.

Det er sjelden vi føler oss hørt eller sett av disse «søringene» som ikke har vært lengre nord enn Trondheims torg. Men det er nok fordi de ikke vet så mye om oss.

Mitt inntrykk er at kunnskapen om de to nordligste fylkene ikke er like viktig som kunnskapen om dem i sør. Når vi lærer om andre verdenskrig i nord, lærer vi ofte om Max Manus og alle krigsheltene som hører til i sør. Men man hører sjelden om partisanene og den totale ødeleggelsen av Finnmark.

Det er viktig å lære om Munch, Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, mens de fleste har nok aldri hørt navnene Nils Aslak Valkeapää, John Savio og Isak Saba.

Vår fremtid og natur i nord blir til tider satt i fare. Er det fordi de som styrer i sør ikke vet nok om oss?

Ofte kan jeg føle meg liten i det store samfunnet. Noen ganger virker det som om «søringene» tror vi henger igjen i tiden.

Som om vi lever i et «jeger- og sankersamfunn» mens de har klart å utvikle seg. At de dermed er «mer moderne» mennesker enn oss.

Jeg tror likevel at flere kunne vært interessert i å lære mer om Nord-Norge. Men det er vanskelig når vi så å si kun fyller tre sider i en historiebok.

Jeg synes vi kan bli bedre enn dette. Vi burde bli bedre kjent. Og her kan både skoleverket og du som enkeltperson ta grep. Ta en titt på kartet. Still spørsmål. Og ikke putt alle oss fra «nord» i samme bås.

Enig eller uenig med Oda? Si din mening i kommentarfeltet.