Mia-Elise (25) jobber som grafisk designer i Bergen. Dette er hennes personlige mening.
Vendela (23) føler på redsel for å bli dømt av andre når hun ber om hjelp til jul i år. De fleste kommentarene til innlegget gir meg en god forståelse for hvorfor hun er redd i dette tilfellet.
«Hvordan kan hun bruke penger på luksusvarer og sminke i en slik situasjon», er det flere som sier, i ulike nyanser. Er det her fokuset burde ligge når en person ber om hjelp?
Selv har jeg vært arbeidsledig i løpet av det siste året og vet hvor vanskelig det kan være å få seg en ny jobb. Det hjelper ikke med god utdanning når arbeidsmarkedet er lite innen det man har utdannet seg som, og i tillegg skal man også ha en lang punktliste med ulike kvalifikasjoner og personlige egenskaper.
En ung mor kan møte flere fordommer fra en arbeidsgiver. Kanskje de ser for seg mange fraværsdager med sykt barn og flere problemer enn løsninger. Dette er selvfølgelig ikke slik det burde være, men de fleste vet at dette dessverre er realiteten for mange mødre.
«Jeg har inntrykk av at flere sliter psykisk på grunn av økonomisk press»
Jeg forstår Vendelas situasjon veldig godt. Alle vil det beste for barna sine, og det å kunne tilby mat på bordet og et tak over hodet burde alltid være en selvfølge i dette landet. Slik er det ikke lenger, og mennesker over hele landet sliter med å få betalt strøm og holde seg i jobb. Jeg har inntrykk av at flere sliter psykisk på grunn av økonomisk press. Det er kanskje ikke så rart at mange ender i køen til Frelsesarmeen for å få mat.
Kommentarene på innlegget til Vendela vekket engasjementet i meg, da psykisk helse og selvfølelse er noe jeg selv bryr meg mye om. Viktigheten rundt det å føle seg vel under selv ekstreme situasjoner bør aldri glemmes. Hva har vi igjen uten selvfølelse og drivet etter å kjempe videre, uansett tilfelle?
Det virker for meg som at fokuset blir dratt vekk fra det som faktisk er problemet – unge friske mennesker med arbeidsvilje som ikke har jobb og trenger hjelp med økonomien.
«Om et par med falske øyevipper eller sminke får en til å føle seg bare en liten prosent bedre, så er det verdt det»
Det å prioritere seg selv og egen selvtillit er ikke bare viktig for en selv, men de rundt en også. Om et par med falske øyevipper eller sminke får en til å føle seg bare en liten prosent bedre, så er det verdt det. Kjør på.
Det skal ikke være sånn at en skal føle på skyld og redsel for å spørre om hjelp. Hjelp trenger vi alle av og til. Vi må ikke glemme at det ikke er lenge siden vi alle var gjennom en pandemi med ensomhet, konstant redsel og tap.
La oss heller være gode medmennesker som stiller de riktige spørsmålene, og avser noen kroner om saker som Vendela sin engasjerer en. Medmennesker som kan gi et måltid til jul eller en ekstra presang til et barnebarn. Økonomiske kriser kan se så utrolig forskjellig ut fra person til person, men et sminket ansikt burde ikke være grunnen til å droppe å strekke ut en hånd.
Vil du delta i diskusjonen? Skriv inn din kommentar nedenfor, eller send inn din mening til meninger@nrk.no.
