Marcus De Boer (21) er fra Drøbak og studerer medisin ved Universitetet i Oslo. Dette er hans personlige mening.
Debatten rundt Andrew Tate og hans holdninger har blusset opp etter at han ble arrestert i Romania . Noen mener han er et geni. Andre mener han utgjør en fare for samfunnet.
Jeg selv er ingen Tate-fan, men jeg har gjort meg opp noen tanker om debatten.
For noen uker siden la jeg ut en video på TikTok der jeg snakket om arrestasjonen. Uten å gjenta meningene til Tate, ble videoen fjernet. Jeg fikk beskjed om at den ble rapportert for mange ganger.
Da jeg kontaktet administrasjonen, fant de ingenting som brøt med retningslinjene deres. Videoen ble derfor lagt ut igjen. Men dette illustrerer et poeng: Er det slik at man rapporterer en video med én gang man hører navnet Andrew Tate?
Er det et sånt ytringsklima vi skal ha?
Mange unge tør ikke si sin mening høyt og de er redde for å ikke bli tatt på alvor. For meg kan det tyde på at unge er redde for å bli kansellert.
For mange har Tate representert et motsvar på nettopp dette.
Men noen av hans påstander har naturligvis provosert. Tate påsto for eksempel at depresjon ikke var ekte . I flere intervjuer hevdet han at dersom man trente og var sosial, ville man bli kvitt depresjon. Dette provoserte mange.
Det er nok fordi utsagnet mangler nyanser. Han tar blant annet ikke hensyn til at deprimerte kjenner på tretthet og energitap. Da kan det være en stor utfordring å finne motivasjon til hverdagslige gjøremål.
Med andre ord: Det er lov å være uenig med Tate og tilhengerne hans, men man kommer ingen vei ved unngå debatten.
Å bli møtt med forståelse er helt nødvendig av to sentrale grunner.
For det første vil de som føler seg avfeid, kanskje tenke «De forstår ikke uansett». Da kan de ende opp med å oppsøke forum der synspunktene deres blir støttet. Såkalte ekkokamre.
Ekkokamrene skaper en illusjon av at «alle» er enige med deg, og det bidrar til at man ignorerer de som er uenige. Ofte ser vi at det fører til ytterligere radikalisering av de upopulære meningene.
Det å stemple meningsmotstandere med stigmatiserende merkelapper kan altså gi motsatt effekt.
For det andre kan det føre til at unge ikke tør å uttale seg offentlig. At folk blir skremt fra å si det de mener, er en begrensing av ytringsfriheten. Etter min mening er dette den største trusselen mot demokratiet.
Dersom du diskuterer med en som støtter Tate, forsøk heller å forstå hvor synspunktet kommer fra. Møt personen med forståelse og kritiske spørsmål. Og dersom du møter noen som hater Tate, vær nysgjerrig.
På samme måte bør også de som fremmer hans synspunkter, fremme dem i en mer nyansert tone. At vi tør å ta diskusjonen selv om vi er uenige med hverandre, er kjempeviktig for å skape et inkluderende og tolerant samfunn.
Vi kan miste viktige stemmer i samfunnsdebatten som følge av at folk er redde for å si det de mener. Kanskje ser vi nettopp derfor at profiler som Tate tar det rommet vi etterlater oss, når ingen andre tør å ta ordet.
Så i stedet for å slenge rundt seg med merkelapper, hva med å faktisk ta debatten?
Har du sett denne? «Andrew Tate – internetts farligste mann?»
