– Turbanen er like viktig som mobilen

Gurveer (18) går på Ski videregående skole. Dette er hans personlige mening.

Det er mange som ikke skjønner hva jeg har på hodet. Noen stiller spørsmål, mens andre stirrer. Hvis jeg er ekstra uheldig, kan jeg få stygge kommentarer.

Tøystykket på hodet mitt er hverken en lue eller en caps, men en turban. Som praktiserende sikh bruker jeg turban som en del av religionen min. Den er en viktig påminnelse om hvem jeg er og hva mine verdier står for.

For meg er turbanen som en mobiltelefon. Når jeg ikke har den på meg, føler jeg meg usikker og sårbar. Stikk motsatt er det når jeg har med meg mobilen. Da kan jeg gå rundt med selvsikkerhet og vite at alt er på stell.

Jeg vil ikke si at det er jeg som bærer turbanen, men heller turbanen som bærer meg. Hver morgen knytter jeg stoffet rundt hodet, lag for lag.

Akkurat som du rer opp senga di for å ha en god morgen, knytter jeg turbanen min. For uten den føler jeg meg ustelt.

Verdien ligger ikke i stoffet, men hva den symboliserer. For meg er turbanen et tegn på respekt, likeverd og trygghet.

Men ikke alle ser på turbanen som like viktig. Jeg blir ofte spurt: «Hvorfor gidder du å gå med noe sånt?» eller «Hva gjemmer du under turbanen?»

Den kan være en samtalestarter, og jeg har hatt en del fine og dype samtaler med folk.

Men det kan også bli for mye, når det er en gitt forventning at jeg skal lære folk alt om sikhismen, enten det er på bussen eller stående i en konsertkø.

Det er jo egentlig ikke min jobb å utdanne folk i en hel religion. Det er ikke alt jeg kan heller.

Sikhismen blir ofte kalt verdens mest «usynlige synlige religion». Det er få som har noe særlig kunnskap om religionen, men på grunn av turbanen er vi samtidig veldig synlige.

På skolen har vi kun hatt én time om sikhismen. Selv om det er den femte største religionen i verden, føler jeg at den får veldig lite plass i norsk pensum.

Jeg har i tillegg hatt venner som har fått høre at sikhismen er en gren innenfor hinduismen, noe som er feil.

Kanskje de lange blikkene og de negative reaksjonene ville minsket, hvis folk visste mer om hva jeg har på hodet?

Jeg kan være en del av løsningen, men ikke hele. Vi forventer jo ikke at noen få personer skal lære alle barna i Norge om kristendom eller islam. Da burde vel det samme gjelde her?

Det norske skolesystemet kan bli enda flinkere til å lære barn mer om ulike type livssyn og religioner. Spesielt de som finnes i Norge.

Jeg har vært en av de heldige og merket lite til diskriminering. Støtten jeg får fra familie og venner, gjør opp for de lange blikkene på bussen. Men jeg vet at ikke alle er like heldige.

For realiteten er at en del unge sikher velger å ta av seg turbanen for å unngå hets og diskriminering. Noe jeg synes er utrolig trist.

En turban er mer enn bare et tøystykke. For meg er det en krone som minner meg på å ta de riktige valgene hver eneste dag.