Sara (22) er fra Randaberg og jobber som musikalinstruktør. Dette er hennes personlige mening.
Hvor rart ville det vært hvis jeg sa at alle landene i Europa er det samme? Hvor fornærmet ville du vært hvis noen sa at Norge er hovedstaden i Sverige?
Slike utsagn hører jeg hele tiden, bare at de gjelder Asia i stedet.
Det finnes fortsatt mange i Norge som tror at alle asiater er helt like. Men selv om man har et asiatisk utseende betyr det ikke at vi alle kommer fra samme sted, eller at vi er identiske.
Som adoptert har jeg ofte denne samtalen med folk; «Å, jeg er faktisk fra Sør-Korea, ikke Kina», og får svaret «Ja, det er jo det samme».
Du ville aldri sagt at det ikke var forskjell på norsk og fransk kultur, så burde ikke det samme gjelde om land i Asia?
Vi lever i en tid der mesteparten av informasjonen er tilgjengelig på nett, likevel er det mange som ikke føler det er viktig å vite forskjellen.
Jeg har mistet tellingen på antall ganger jeg har forklart geografi og forskjellen på landene i Asia til fremmede.
På byen har jeg flere ganger blitt sjekket opp av menn som starter samtalen med «Konnichiwa» og «Ni Hao». Men jeg er jo verken japansk eller kinesisk. Dessuten snakker jeg ikke koreansk heller.
Og selv om folk er mer opplyste om Asia enn tidligere, føles det veldig selektivt hvilke land de kjenner til og bryr seg om.
Jeg har spesielt lagt merke til et skifte i synet på Øst-Asia.
Når folk får vite at jeg er adoptert fra Sør-Korea, blir jeg ofte møtt med «Herregud, så kult!» eller «Jeg elsker K-pop!». Det virker nesten som at det har blitt trendy å være koreansk.
Sosiale medier har nok mye av skylden for endringen.
De siste årene har jeg sett flere østasiatiske ting gå viralt. Enten det er manga fra Japan eller K-pop fra Sør-Korea. Eller nuddeloppskrifter som går viralt på TikTok.
Dette har ført til mye positiv oppmerksomhet for land som Kina, Korea og Japan. Men ikke alle land i Asia får like mye kjærlighet.
Mange kjenner vel til den stereotypiske rike hvite mannen som reiser ned for å hente seg en ung og vakker «gold digger».
Alt for mange ganger har jeg sittet i stillhet, og hørt på samtaler om horehus og prostitusjon i forbindelse med diskusjoner om Asia.
Det er gøy at flere synes ting fra Asia er kult, men det er synd at det har blitt en slags offisiell rangering av landene.
Der man blir sett på som moderne og attraktiv, hvis man er fra Øst-Asia. Men assosiert med fattigdom og sexarbeid, hvis man er fra Sørøst-Asia.
Vi bør legge fra oss de forvrengte fordommene og forventningene vi har til ulike mennesker, grupper og kulturer i samfunnet.
I stedet for å handle på refleks, bygget på fortid og antagelser, start heller med en mer undrende og respektfull tilnærming.
Kategorier, båser og stereotypier gjør det enklere å navigere seg gjennom verden.
Men la oss ikke generalisere 1,7 milliarder mennesker som «samme greia». Og la oss heller ikke løfte den ene delen av Asia opp som noe fantastisk, for å så kalle den andre delen et stort horehus.
Oppskriften på å lære mer om hverandre trenger ikke å være så komplisert eller vanskelig.
I stedet for å starte en samtale med «Ni Hao», bare start med et hei og se hvor samtalen tar deg. Kanskje blir du overrasket.
