– Hvorfor er noen redde for at jeg skal be for dem?

Annika (21) er født i Kristiansand og studerer til å bli barnehagelærer i Oslo. Dette er hennes personlige mening.

Er du redd for at jeg skal be en bønn for deg? Eller kanskje du blir provosert av at jeg siterer Bibelen? Det får jeg ofte høre når jeg forteller at jeg er kristen.

Mange jeg møter, har mer fokus på hva visse kristne mener enn hva den kristne troen faktisk handler om. Noen tror blant annet at jeg automatisk er imot homofili og abort, eller at jeg kan alt som står i Bibelen til punkt og prikke.

Det stemmer ikke. Har du sett Bibelen? Den er ikke lett å lese, for å si det sånn.

Selv har jeg vokst opp med barnetroen

I dag tar jeg med meg Gud gjennom hele dagen. Jeg takker for en ny dag, for måltidene jeg spiser, at jeg har en seng å sove i og at jeg får studere, selv om det til tider er tungt.

Dette gir meg en positiv innstilling til livet. Det er spesielt godt med tryggheten troen gir meg, i møte med de fordommene vi kristne ofte blir utsatt for.

For når jeg endelig tør å fortelle nye bekjente at jeg er kristen, svarer de ofte: «Ok, men hva annet gjør du?»

Siden Norge ikke er et offisielt kristent land lenger, kan det virke som folk synes det er greit å vise at de er drittlei religionen. De smiler selvfølgelig pent når jeg forteller at jeg går i kirken, men de vil ikke høre om hva jeg faktisk gjør der.

Fordi når de spiller fotball, er jeg på bibelkveld. Når de er på fest, er jeg i kirken. Ja, vi lever litt i forskjellige verdener. Men hvis jeg fortalte deg at jeg spiller golf, ville du aldri byttet tema midt i en samtale.

Jeg tror også spesielt at ikke-troende blir stresset når jeg tilbyr meg å be en bønn for dem. Det skjønner jeg at kan høres skummelt ut, hvis man ikke helt forstår hva det innebærer.

For min del handler det om at jeg vil at andre skal ha det bra. Har de det vondt, ber jeg for at de skal få det bedre. Om de har problemer fysisk eller psykisk, ber jeg for at de skal bli helbredet.

Dessuten går det an å bare si: «Nei takk.» Det har jeg full forståelse for, så lenge det blir sagt på en ordentlig måte. Det samme gjelder om jeg spør om du vil besøke kirken.

Jeg spør ikke fordi jeg ønsker å tvinge deg med. Det er ikke sånn: «Nå skal du tro!» Jeg vil bare at du skal forstå hvorfor jeg tror og hva det betyr for meg.

Det er synd at folk er lei eller blir redde, men det er nesten verre at folk har bestemt seg for hva jeg mener uten å spørre først.

Jeg får ofte kommentaren: «Hvis du skal tro, så skal du ha lest alt og vite alt!»

Det er litt ironisk at folk ikke vil høre om meg og min tro, men de vil samtidig at jeg skal kunne alt om Bibelen og kristendommen. Og hvis de først lar meg fortelle, virker det som de bare er ute etter å finne feil.

Folk skjønner ikke at Bibelen kan tolkes på mange forskjellige måter. Selv er jeg i en prosess hvor jeg fremdeles leser meg opp og prøver å finne ut hva jeg selv mener er riktig.

Det er heller ikke slik at man må vite absolutt alt om kristendommen for å være kristen. Tro handler ikke bare om å vite. Det handler om å velge å tro på relasjonen med Gud.

Det er et valg, ikke en følelse. Og for meg er nøkkelen: bønn, lovprisning og Guds ord.

Dessuten er det flere hundre tusen kristne i Norge i dag . Det er kanskje litt voldsomt å skjære alle over én kam.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne teksten var det oppgitt feil antall av kristne i Norge. Det er nå rettet.