Bilde av Van Dan Nguyen (21) i en trapp på Holmlia togstasjon. Han har på seg blå Nike-sko, en jeans og en svart T-skjorte med bilde av rapperen The Notoriuos B.I.G.
EKTE «G»: På østkanten er det mange av gutta som vil bli sett på som en gangster, ifølge Van Dan Nguyen (21). Foto: Ellen Eriksen
MENING:

– Før trodde jeg det var viktig å være tøff. Nå har jeg lært

Foto:
Van Dan Nguyen (21)Artist
Publisert 08.08.22 08:00 / Oppdatert 23.10.23 20:51

Van Dan Nguyen (21) har bodd på Holmlia i Oslo hele livet sitt. Han jobber som musikklærer og produserer musikk på fritiden. Dette er hans personlige mening.

Da jeg var yngre, snakket jeg sjelden om følelsene mine. Jeg og kompisene mine syntes det var et sært tema. Hvis man begynte å åpne seg opp for hverandre, ble man sett på som «følsom» eller «svak».

På barne- og ungdomsskolen var det normalt å tulle med hverandre i vennegjengen. Men for noen kunne det av og til gå for langt. Hvis man sa ifra om at noe var over grensen, ble man sett på som overfølsom.

Etter hvert ble det et stort problem. Selv om folk ble såret, så var det ingen som ville si fra.

Bilde av Van Dan (21) oppå Holmlia togskiltet.

Jeg er oppvokst på Holmlia, som ligger på østkanten av Oslo. Og jeg er stolt over å ha vokst opp et sted det finnes mennesker fra alle kanter av verden.

Men på østkanten er mental helse fortsatt et tabubelagt tema. Særlig oss gutta vil bli sett på som en «G», altså en gangster. Og hvis man ville bli definert som en ekte gangster, kunne man ikke snakke om mental helse eller følelser.

Som en ung gutt fra Holmlia ville jeg ofte vise at jeg var tøff. Det er ikke noe feil i det, men det var situasjoner og hendelser der man ikke trengte å være tøff. Hvis noen kompiser utfordret meg til å gjøre noe, tenkte jeg at det var pinglete om jeg ikke tok utfordringen.

Innerst inne ville man svare nei, men som sagt var ikke det et populært svar. Når jeg skulle imponere jenter, var det ofte man ikke ville vise den følsomme siden av seg selv. Man ville vise dem hvor maskulin og modig man var, siden man var gutt.

Men i senere tid har jeg innsett at det ikke handler om hvem som var den største eller sterkeste i rommet. Det krever faktisk mer styrke og mot å dele hva man har dypt inne i hjertet.

Jeg vil at gutter skal bli bedre til å snakke om følelser med hverandre. Og tillate oss selv å gråte. Kanskje vi kan lære litt av jentene?

Jeg merker nemlig at jentevennene mine er flinkere til å snakke om følelser enn guttevennene mine. Selv er jeg heldig som også har en guttegjeng hvor vi er komfortable med dette. Men dessverre har ikke alle samme muligheter.

Bilde av Van Dan som møter en kompis på Sommer-Deichman ute bak Holmlia-senteret.
STØTTE: Kompisen Yahye backer Van Dan om at gutter bør snakke mer om følelser. Foto:

Jeg håper at det én dag blir helt normalt at gutta snakker om disse viktige temaene. Jeg vil ikke at mine fremtidige barn skal være redde for å åpne seg. De skal føle seg trygge og komfortable. De skal få gå til skolen hver dag, rekke opp hånda i klassen og snakke om følelsene sine.

Så til alle som leser dette innlegget: La oss inspirere og motivere hverandre til å snakke mer om følelser. Både gutter og jenter. Og særlig gutter fra Oslos østkant, der det fortsatt finnes mange som sliter med å prate mer om mental helse.

Det er ikke feminint å uttrykke følelser. ALLE mennesker har følelser uavhengig av kjønn, nasjonalitet eller bakgrunn. Jeg vil heller at kompisen min skal gråte på skulderen min, enn å se ham deprimert og innestengt på rommet hvis han har noe på hjertet.

Du er spesiell og verdifull: Husk det!

Bilde av Van Dan på togstasjonen.
MODIG: Det krever faktisk mer styrke og mot å dele hva man har dypt inne i hjertet, skriver Van Dan (21). Foto: Ellen Eriksen