– Jeg må velge mellom å gå på do og gi medisiner

Jeg begynte å jobbe som sykepleier sommeren 2020. Midt under en pandemi og en stor sykepleierkrise. Plutselig sto jeg der alene som en «selvstendig» sykepleier og hadde ansvar for en håndfull pasienter. Helt alene.

Den sommeren var kort oppsummert: hektisk, usikker og stressende. Etter to år som sykepleier har jeg merket en stor endring. Det er enda flere pasienter, og de er sykere. Samtidig blir vi færre og færre på jobb. Nå er kollegene mine og jeg slitne og utbrente.

Sykepleierens jobb er å ivareta pasienten og pårørendes behov. Tre pasienter kan komme inn med samme diagnose, men ha vidt forskjellige behov. Men når man er altfor få på jobb, skal det ikke mye til før det koker over. Da får vi kun tid til å drive med brannslukking.

Jeg er en sykepleier som liker å ta meg tid til pasientene. Jeg liker å få dem til å føle seg sett og godt ivaretatt. Men det har jeg dessverre ikke muligheten til slik arbeidshverdagen er.

Jeg må gang på gang nedprioritere daglige oppgaver, slik som stell av pasienter, fordi jeg har for mye å gjøre. Ofte har jeg dilemmaet «Skal jeg gi den medisinen, eller skal jeg ta en kjapp tur på do?». Det har også hendt at jeg har hatt vakter hvor jeg ikke har rukket å spise eller gått på toalettet på 8-10 timer.

Når pasienter forteller at de får dårlig samvittighet for å ringe fordi de ser at vi springer rundt, har vi et stort problem. Ofte rekker jeg bare å sjekke at pasienten puster, gi medisiner og får noe å spise. Basically: behandling, ingen omsorg.

Det er som at sykehuset driftes som en bedrift eller fabrikk. Pasienten er produktet, mens vi helsearbeidere er produsenter som skal effektivisere produktet. Det oppleves som at tanken er å få flest pasienter raskest mulig inn og så raskest mulig ut.

Dette handler ikke om å henge ut enkeltpersoner, men et ødelagt system. Jeg er redd for at systemet kan svikte dersom det ikke gjøres noe for å stoppe den negative utviklingen. Og det hjelper jo ikke akkurat at lønnen føles som et klask i ansiktet.

Jeg er en av dem som allerede har vurdert å gjøre noe annet etter å ha jobbet i mindre enn to år. Det er veldig synd. Jeg elsker yrket, og jeg stortrives med pasienter. Jeg er stolt av å være sykepleier. Men jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer.

P3 Meninger gir unge folk plass til å mene noe. Dette er Amondis personlige mening. Amondi er også å se i NRK-serien «Krøll» .