nrk.no
Drake - «For All The Dogs»

Midtlivskrise i albumformat

Mer tilrettelagt pusekattene enn hundene.

Med utgivelsen av albumet «Certified Lover Boy» i 2021 skjedde det noe med Drake. Det virket som om han hadde nådd en musikalsk status der han kunne gjøre hva han ville, og likevel selge godt. Utgivelsen ble etterfulgt av det house-inspirerte albumet «Honestly, Nevermind» og et samarbeidsprosjekt med 21 Savage, «Her Loss».

Disse tre albumene var, ifølge Drake selv, ment som en trilogi der suksess i bransjen, mislykkede kjærlighetsforhold og lojalitet ovenfor venner var sentrale temaer.

Med «For All The Dogs» forsøker den kanadiske superstjernen Aubrey Drake Graham å overbevise lytteren om at han har lagt alle gode intensjoner til side og kan oppføre seg som en kjøter. Dette oppleves for det meste parodisk.

Celebert selskap

Produksjonsmessig er «For All The Dogs» feilfritt. Det skulle nesten bare mangle når albumet er satt sammen av kjente produsenter som Conductor Williams, den avdøde Houston-legenden DJ Screw, og Drake-favoritten Noah James Shebib, bedre kjent som 40.

I tillegg gjester artister som 21 Savage, J. Cole, SZA, og Bad Bunny platen. Uheldigvis for Drake så skinner oftere de han har med seg på en låt sterkere enn han selv.

Et bilde av Drake på Telenor Arena i 2017. Drake har en spotlight på seg mens han danser. Rommet er ellers helt sort og mørkt.
TRYGG: På sitt nyeste album står Drake sjeldent alene. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Dette skjer allerede på andre låt, «Amen», der texaneren Teezo Touchdowns vokalferdigheter er milevis fremfor kanadierens selv. Påfølgende kommer «Calling For You», hvor 21 Savage utklasser Drake rapmessig.

Likevel, som den rake motsetningen av sagnkongen Midas, blir alt Drake tar på i «For All The Dogs» til dritt istedenfor gull.

Det er svært uheldig når det gjelder ens eget album, men dessverre er hovedpersonen det verste aspektet ved «For All The Dogs».

Har du hørt én låt der Drake er i fokus, har du hørt de resterende. Gjennom 85 minutter fremfører artisten låtene sine med den samme monotone stemmebruken på rap-deler, i tillegg til hans øreskjærende forsøk på synging.

Rapperen Drake har aldri vært en spesielt god sanger eller vokalist, og på dette nyeste albumet fremstår han helhetlig som en dårlig artist.

På tide å vokse opp

Tematikken på flere av låtene er for det meste spørsmålet om hva han selv gjør feil i et forhold. Konklusjonen og svaret Drake kommer til hver gang er, vel, ingenting.

Det rappes om flere forhold som har gått i dass, flere ganger der kommunikasjonen har blitt brutt og Drake føler seg forlatt, og enda flere utfall der 36-åringen ikke skjønner hva som har skjedd.

Låten «Bahamas Promises» er erkeeksempelet på superstjernens konstante og repetitive klaging om alt som går imot ham i livet, og hvorfor han nå skal oppføre seg som en bikkje. Det er på alle måter smertefullt.

Drake gliser og viser tennene. Han har på seg en dress og står foran en blå skjerm.
NY PERSONLIGHET: Hunden i Drake får visstnok muligheten til å skinne i 2023. Her fotografert i 2013. Foto: NTB Scanpix, Reuters, Mark Blinch

Når man tar til betraktning at artisten er godt voksen og pappa til en fem år gammel gutt, preges denne tankegangen mer av midtlivskrise enn rebelskhet.

Den smertefulle teksten «Baby girl, Adonis need a sister, okay / and my baby mama out the picture, okay» sementerer Aubrey Drake Grahams teite personlighet, som renner utover hele albumet.

Et spøkelse av seg selv

Man kan dermed begynne å lure på hva som har skjedd med det musikalske talentet Drake tross alt innehar. Artisten har gitt ut musikk siden 2006, og i årene frem til 2017 var utgivelsene for det meste underholdende.

Det er nå vanskelig å forstå hvordan dette er den samme artisten bak album som «Take Care» og «If You’re Reading This It’s Too Late», som på mange måter kjentes ut som de var forut sin tid.

Her fikk man oppleve en Drake som eksperimenterte med unike instrumentaler, kreative måter å bruke stemmen på, og ukonvensjonelle taktikker for å fortelle en historie.

Drake, her under under besøk i Norge, blir anbefalt av P3s medarbeider. Foto: Tom Øverlie, NRK P3Drake, her under under besøk i Norge, blir anbefalt av P3s medarbeider. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
DEN GANG: Drake under et norgesbesøk i 2014, da han spilte i Telenor Arena. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

De eneste låtene på «For All The Dogs» som nærmer seg litt det man kunne forvente før, er «8am in Charlotte» og «IDGAF» med Yeat. Sonisk spriker disse låtene så mye at det nesten er vanskelig å tro at de er fra samme artist, men de viser heldigvis at Drake enda er i stand til å lage noe som i hvert fall er en smule gøyalt å høre på.

Dessverre er det langt mellom høydepunktene på albumet.

«For All The Dogs», med sin lange spilletid og flere irriterende låter, er allerede et album det vil være vanskelig å frivillig komme tilbake til, da det rett og slett er veldig lite som fenger.

MER OM MUSIKK:

Siste fra P3.no: