Denne saken ble opprinnelig publisert i 2019, men er hentet opp igjen i desember 2020 til glede for nye lesere.
Da artisten Aurora Aksnes gikk i syvende klasse på barneskolen tok hun en IQ-test. Hun fikk et veldig bra resultat, og de andre barna lo av henne. De antok nemlig at det høye resultatet måtte bety at hun var autist.
– De lo av meg fordi nå «forsto» de det. De mente at det var derfor jeg var rar og smart. Det var første gang noen lo av meg. Det som var vondest, var at jeg ikke skjønte hvorfor det var morsomt. Det var også veldig ekkelt å merke at de skjønte at jeg ikke skjønte hvorfor de lo. Jeg følte meg veldig utenfor, sier hun til Christine Dancke.
I serien «Haik», der noen av landets største popstjerner får nettopp haik av P3-profil Christine Dancke, forteller artisten Aurora om barna som ertet henne fordi hun ikke var som alle andre.
Selv tenkte hun ikke så mye på det.
– Jeg tenkte ikke så mye over hva jeg var og hvorfor jeg følte meg litt annerledes. Jeg tenker ikke mye på det nå heller. Det er rart når folk skal få deg til å tenke at noe er feil.
Det som var vondest, var at jeg ikke skjønte hvorfor det var morsomt.
Mamma og pappa dekket på til fantasivennene mine
Når hun ser tilbake til barndommen sin vil hun likevel beskrive oppveksten som fin.
– Folk må ikke misforstå. Jeg hadde en veldig fin og god barndom. Jeg hadde det veldig godt med meg selv. Det er mer på innsiden jeg har følt at jeg ikke hørte til, uansett hvor mye jeg prøvde. Men jeg er satt sammen på en måte at det har gått veldig fint, sier hun i Haik, som du kan se i nettspilleren NRK TV.
Videre sier musikeren at hun vokste opp i et veldig fritt miljø og fikk frihet til å være akkurat den hun ville.
– Da jeg tok med fantasivenner hjem, dekket mamma og pappa på bordet til dem. De respekterte også at jeg ikke ville feire bursdagen min. Ikke noe press på at jeg måtte forandre meg. Ikke behov for merkelapper eller diagnoser – bare helt fritt, sier Aurora.
Alene med tankene i skogen
Ellers tilbrakte den unge artisten mye av oppveksten sin i skogen. Der følte hun at hun fikk kontakt med tankene hun ellers hadde gått glipp av. I skogens ro var det et rom for dem.
– Jeg elsket det, og jeg elsker det fortsatt. Å finne roen og å finne egne ting du har for deg selv, sier hun.
I Haik forteller hun også hvorfor hun kaller sine fans for «warriors» og «weirdos».
– De fleste er krigere, spesielt de som føler seg svake. De svake er ofte de sterkeste fordi de må kjempe med hver minste ting. Når jeg får mine krigere med meg er det de som gir ordene mine makt. Det er det fineste fansen gir meg. Det er helt nydelig.
LES MER:
