Vampire Weekend - Sjøsiden, Øyafestivalen

Duve-stråling

Vampire Weekend, Sjøsiden Vampire Weekend skuffet ingen der de duvet i takt med et afro-koseklart Øyafestivalpublikum. Det finnes neppe noen skandinavisk festival med større tetthet av Vampire Weekend-album per publikum enn på Øya, og derfor var det da heller intet sjokk at Brooklynbandet så til de grader preket til menigheten når de i stekende stol […]

Vampire Weekend, Sjøsiden

terning5

vampireweekend

Vampire Weekend skuffet ingen der de duvet i takt med et afro-koseklart Øyafestivalpublikum.

Det finnes neppe noen skandinavisk festival med større tetthet av Vampire Weekend-album per publikum enn på Øya, og derfor var det da heller intet sjokk at Brooklynbandet så til de grader preket til menigheten når de i stekende stol fremførte hele sitt fortjent bejublede debutalbum som festivalens første virkelig store utenlandske attraksjon.

De viker ikke voldsomt fra studioinnspillingene, men denne konsise, improfientlige holdningen irriterer lite når man får låter som «Mansard Roof», «Campus» og «Cape Cod Kwassa-Kwassa» på rekke og rad. Låtene går gjennomgående noe saktere enn vi er vant dem (spesielt «Bryn», som går i omtrent halv fart), men duve-vennlig tempo passer bra såpass tidlig i festivaluken.

De fire nye låtene de spilte introduserer nye elementer til bandets hvite afropop, der både synthtrommer, en slags kastrat-jodling og en (noe skremmende) ska-flørt treffer blink blant bandets elleve tidligere klassikere; spesielt når de faktisk da spiller seg gjennom hele debutplaten.

Det knytter seg stor forventning til kvartettens annonserte andrealbum som kommer til høsten, og med denne sjarmen og flere potensielle klassikere blant det nye materiale (spesielt «Ladies Of Cambridge») kommer folk til å duve i takt med dem på festivalsomre også i årene fremover.

Jørgen Hegstad

Bilder fra Øyafestivalen kan du se her