Hvem vil du se i Urørtfinalen?

Sist uke stakk Miss Tati av med seieren og sikret seg dermed den tredje plassen i årets Urørtfinale 20. februar. Denne uken avholdes den aller siste duellen mot finalen, og du har en aller siste sjanse til å kunne påvirke hvem som skal kjempe om å få den den gjeve tittelen «Årets Urørt» på Studentersamfundet i Trondheim i slutten av måneden.

Dette er finalistene hittil:
Slutface
Silja Sol
Miss Tati

Gjennom snart fire uker har Slutface og Hjerteslag, Silja Sol og Aiming For Enrike, Miss Tati og Jannicke Forsgren og nå Kristian Kristensen og WDSTCK knivet om sms- og nettstemmer for å nå frem til finalen. Men håpet er imidlertid ikke helt ute for duellantene som ikke gikk videre.

Neste mandag skal Urørtredaksjonen plukke ut én artist eller ett band, som likevel skal få en plass i finalen som årets «wild card».

Men først: Kristian Kristensen eller WDSTCK? Stem under!

Hva er historien bak låta?

WDSTCK: Vi satt og jammet med bongotrommer og en gitar i studio. Plutselig begynte Didrik å synge “Oh Oh Baby” og deretter gikk det slag i slag. Vi hadde egentlig glemt den inntil manageren vår en dag kom og sa «Flowers! Den må ut nå!».

Kristian Kristensen: Jeg satt på gutterommet og var i godt humør. Jeg begynte å jamme på gitaren og så kom melodien og teksten ganske fort og naturlig av seg selv. «Lyset» er åpen for tolkning, men handler i grove trekk om det å erkjenne at livet vil ha sine opp- og nedturer. Det å lære seg å flyte med dit livet fører deg. Da jeg skrev låta var jeg gira og i godt humør, samtidig kjente jeg på frykten av at livet kommer til å ta en ny retning en dag.

Hva er deres inspirasjonskilder?

WDSTCK: Jimi Hendrix, Quincy Jones, Prince, Janis Joplin, Jefferson Airplane. De var alle med å forme dagens popmusikk. Og Alan Watts, legger Didrik til.

Kristian Kristensen: De er mange og veldig forskjellige. Jeff Buckley er kanskje den viktigste, for hans kjærlighet for musikk, vanvittige stemme og håndverk innenfor komposisjon er så sinnsvakt inspirerende og imponerende. Han viser at man ikke trenger å velge én sjanger, men at musisering er en eneste lang prosess hvor man aldri “finner svaret”, men konstant søker nye sammensetninger av elementer og følelser. Så har vi Bon Iver sin stil som preger sangene og stemmen min i stor grad. Matt Corby og Ásgeir Trausti er også utrolig stilige og har funnet sin karakteristiske stemme og stil.