Hatebreed - Trondheim Metal Fest
Terningkast 5

Mirakelkuren

Jamey Jasta og Hatebreed hadde full kontroll på Trondheim Metal Fest.

Amerikanske Hatebreed satte erfarne punkere og metalhoder i bevegelse under sin tildelte tid på Svartlamoen samtidig som de garantert høstet noen ny fans lørdag.

En malplassert, men effektiv Game Of Thrones-aktig intro setter fyr på et allerede overtent publikum. De skal se amerikanerne i metalcorebandet Hatebreed på Trondheim Metal Fests siste dag – forventingene til de frammøtte er ikke uten grunn, Hatebreed er nemlig et av metallens aller beste og mest hardtarbeidende liveband.

Allerede etter anslaget i andrelåten “Put It To The Torch” fra årets fortreffelige The Divinity Of Purpose er publikum i full bevegelse og lystrer den ultra-karismatiske frontfiguren Jamey Jastas anmodninger om huske å plukke opp de som går i bakken. Vaktene foran scenen stoler naturlig nok ikke like blindt på Jasta og opptrer klønete og aggressivt under store deler av Hatebreeds tilmålte tid. Heldigvis uten at det er i nærheten av å påvirke stemningen, som på allsangvennlige “Honour The Code” treffer taket i Verkstedhallen.

Med unntak av en liten pause grunnet teknisk kluss kjører Hatebreed på nesten uten pauser, og samtidig som Jasta enten introduserer bandmedlemer eller takker publikum for deres hengivenhet er en ny låt alltid i gang.
Konserten har flere høydepunkt, blant annet “Live For This” fra The Rise Of Brutality (2003) hvor en mann i sekstiårene hiver seg inn i cicrle-piten, forøvrig den største circle-piten i Trondheim siden Gallows gjestet Byscenen i 2011. Bevegelse ble det også på den pumpende “Betrayed By Life” fra Satisfaction Is The Death Of Desire (1997), hvor omtrent hele salen hopper opp og ned i ren crossfit-stil som til slutt toppes av en jente som river av seg blusen av ren lykke.

Det alltid like imonerende hvor godt Hatebreed klarer å balansere beinhard metalcore, med en så til de grader inkluderende utstråling. Lørdagens konsert på Verkstedhallen var intet unntak, de er evig proffesjonelle uten at det går utover morroa og tråler inn nye fans også denne kvelden. I det Jamey Jasta skriker – “A new life begins”, den første stofen på klassikeren “Destroy Everything” fra Supremacy (2006) har amerikanerne fullstendig kontroll – samtidig som publikum går bananas med bevegelser som jeg kan banne på at forbrenner kalorier kjappere enn yoga.

Tete Lidbom