-

Motörialtretthet

Motörhead: Motörizer [SPV/Indie Distribution] Eldgamle sanger om igjen. Trenger vi et syttende studioalbum fra Motörhead? Svaret er helt enkelt nei. Etter over 30 år med den samme bikerpunken er de for spesielt interesserte en liveattraksjon, for på scenen er Lemmy Kilminster fremdeles å regne med. De fremstår vitale, gira og selvfølgelig tørste, og grøsningene kommer […]

Motörhead: Motörizer

[SPV/Indie Distribution]

terning2.jpg

Motörhead. Foto: MySpace

Eldgamle sanger om igjen.

Trenger vi et syttende studioalbum fra Motörhead? Svaret er helt enkelt nei. Etter over 30 år med den samme bikerpunken er de for spesielt interesserte en liveattraksjon, for på scenen er Lemmy Kilminster fremdeles å regne med. De fremstår vitale, gira og selvfølgelig tørste, og grøsningene kommer hver gang jeg ser denne levende alkislegenden fyre av låter som ”R.A.M.O.N.E.S”,  ”Going To Brazil” og ”Ace Of Spades” med sine to kumpaner. Det er trolig sistnevnte låt bandet gang på gang forsøker å gjenskape.

Motörizer er dessverre en samling gamle sanger om igjen. Noen fyrrige, morsomme tekster bidrar i utvalgte stunder til bevegelse i nedre mageregion, for linjer som ”rock out, with your cock out” ér funny – litt som første gang man så Wayne’s World. Som et eksperiment forsøkte jeg å se noen veggiskampanje-videoer på nettet mens jeg hørte Lemmy skråle og Mikkey Dee hamre løs på trommene, og musikken – ja, den druknet fullstendig i alt blodet. Unektelig et dårlig tegn.

Foruten en traurig boogiebluesslappfisk (”English Rose”) som låter som en halvtom, lunka pint, er åpneren ”Runaround Man” alene nok til å forstå hva Motörhead handler om, også i 2008. Og mens Bruce Springsteen og The Rolling Stones fremdeles kan overraske med potent rock og struttende positur, bør kreftene som ligger i strupen til Lemmy spares til livespilling. Den har ikke lenger noe på en plateinnspilling å gjøre.

Mats Borch Bugge