Musikkåret 2013: Ali Soufi

Hver dag frem mot 2014 skal vi i P3 Musikk-redaksjonen gi deg våre musikkhøydepunkter fra året som har gått.

Ali Soufi oppsummerer musikkåret 2013. (Foto: Privat)

Det er umulig å finne en fasit på hva som har vært det beste i løpet av et langt musikkår. Og selv om vi i P3 har offentliggjort hva vi mener er årets beste norske låter, årets beste internasjonale låter, årets beste norske album og årets beste internasjonale album, er vi langt fra enige på de fleste punkter.

Hver dag frem mot nyttår skal vi i P3 Musikk-redaksjonen offentliggjøre hva som har vært våre personlige favoritter i musikkåret 2013, både hva gjelder album, låter, konserter, uforglemmelige øyeblikk, og mye mer.

I dag: Ali Soufi, musikkjournalist og anmelder.

Album som fortjener mer oppmerksomhet

Jonas V – 21 dager seinere

En barsk kar fra Bergen med noe uvanlige hverdagsrutiner er kilden til mye musikkglede samtidig som han trigger mitt indre problembarn. Rapper Jonas Vs samarbeid med produsent Hkon på 21 dager seinere byr på sylskarpe, men enkle spor. Dagdriveriene ender i strålende gatemusikk som er rammelagt av krystallklar synth- og skarptromme-arrangement.

Hør albumet i Spotify eller Wimp.

Ty Dolla $ign – Beach House 2

R&b-adonis’ Ty Dolla $igns Beach House 2 er ekte realness og må få masse skryt. Dagboken til en emosjonelt avstumpet mann med ekstrem teft for melodi.

Årets låter

Truls – “Out of Yourself”
Uimotståelig pop.

Jonas V – “Våknet nettopp opp”
En ekte jævla banger.

Disclosure – “F For You”
Lekker forlengning av en stolt, britisk klubbtradisjon.

Årets beste konsert

To blaserte unge briter turnerte med det ekstremt dansbare albumet Settle. Disclosure-konserten på Øya var detaljerik og sofistikert. Et klart konsert-høydepunkt i 2013.

Årets dårligste konsert

Macklemore og Ryan Lewis eide hitlistene i år. De eide også publikumet da de spilte i Oslo Spektrum, men å bruke tilmålt konserttid som gruppeterapitime(r) var irriterende. Kaklemore.

Årets største nedtur

D’Angelo slapp ikke Voodoo-oppfølgeren.

Årets største overraskelse

Emilie Nicolas. Gullstrupen fra Bærum dukket plutselig opp i bildet etter at kollegaen min Trine Aandahl omtalte Nicolas i gode ordlag. Konserten på Pstereo bekreftet talentet. Drømmelektropop uten at det er pretensiøst.

Årets beste musikkvideo

Valget faller på Ciaras “Body Party” grunnet nesegrus beundring for r&b-artistens striptease-ferdigheter. Hormonelt valg, for all del, men det ser jo unektelig veldig bra ut, da.

Årets OMG/WTF-øyeblikk

Dreamon hos Christine. Trist for alle parter.

Årets danselåt

Ace Hoods “Bugatti”. Ingen utpreget danselåt, men bare refrenget er jo grunn nok til ofre drinken i hånda og den nye skjorten som en følge av spastiske, men gylne in the club-øyeblikk.

Årets gråtelåt

Nærmeste som har trigget tårekanalene er Seyems “Mer mer mer”.

Gleder meg mest til i 2014

D’Angelo slipper Voodoo-oppfølgeren, Cashmere Cat spiller inn noe med Kanyesus og Chirag Patel dropper et rett-fram-rap-soloalbum. Det håper jeg på. Det jeg vet jeg faktisk kan glede meg til er Øya som strengt tatt blir arrangert rett utenfor kjøkkenvinduet mitt. Og at norsk rap fortsetter den veldige fine trenden.