P3 elsker: Dinosaur Pile-Up

Et engelsk énmannsband har 2013s barskeste riff.

Hva får man dersom man stripper Foo Fighters for sentimentaliteten og de daffe balladene? Noe i nærheten av britiske Matt Biglands énmannsband Dinosaur Pile-Up, skulle jeg mene. I 2010 slapp han debuten Growing Pains, som blant annet inkluderte burde-vært-verdenshitter som «Barce-Loner», «Maybe It’s You» og «Mona Lisa» – sistnevnte var også spillelistet en god stund på P3, uten at herredømmet ble et faktum av den grunn.

Som et ekte barn av nittitallsrocken er det en del gjenklang å høre fra den gang, men i Biglands pakke destillert ned til den pure riff- og refrengekstasen. Her er det ikke tid til å dvele ved verken gammelt følelsesslagg eller ta frem den akustiske gitaren, og i likhet med de tidligere bandkompisene Pulled Apart By Horses er det voldsomme hooks og fullt øs som er eneste fokus.

Ut på tour

Selv om Bigland spiller alle instrumenter selv i studio, er de et fullt band på turné, og har allerede vært rundt med blant andre The Pixies, Cage The Elephant og de nærmest komisk like bandnavnene Lower Than Atlantis og Twin Atlantic.

Jeg har dog ikke sett dem figurere på noen festival- eller konsertplakater her til lands, noe som bør rettes opp i fluksens. Nå har da også vi i P3 listet den nyeste singelen deres, «Derail» – antakeligvis deres mest tilgjengelige singel til nå. Se hele videoen!

Nytt album, bredere horisonter

17. juni kom andrealbumet Nature Nurture, en minst like potent pakke av umiddelbare riff og hook-stappede refreng, med «Lip Hook Kiss» og «Arizona Waiting» lengst frem i feltet.

Fan av Ash, Biffy Clyro, Foo Fighters og Weezer, sier du? Se ei lenger!
Jørgen Hegstad

Gjennom spalten P3 elsker setter vi fokus på mindre kjente artister og utgivelser som fortjener mer oppmerksomhet. Forhåpentligvis finner du dine nye favorittartister her.