Sampha - Sirkus, Øya
Terningkast 4

Salig er stemmen

Til tider skinner Samphas unike stemme som sensommersolen.

Din favorittartist sin favorittartist. Mannen med den store stemmen, som har jobbet med en rekke størrelser som Frank Ocean, Drake, Solange og Kanye West, har Sirkus til sin disposisjon i en snau time.

Man merker at solguden har sugd til seg vannet fra i går når man går inn i teltet – en enkel backdrop hvor en halvmåne skifter farge og tre kumpaner som skal flankere den britiske pop/r&b/elektro-artisten er synet som møter oss. Enkelhet er et nøkkelord når vi snakker om Sampha – det er digg, svalt og ofte harmløst, som en lun bris på en varm augustdag i parken.

Det er ofte uten kanter når Samphas jækla myke og deilige stemme møter beatsy, flyktige produksjoner. Det er utvilsomt pent (“Reverse Faults”, “Without”), men man tenker også at detaljrikdommen i Samphas univers – det man gjerne opplever med hodetelefoner – forsvinner litt i settingen.

Følelser. Sampha på Øya. Foto: Tom Øverlie, NRK P3
Følelser. Sampha på Øya. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

Under Drake-feature-låten “Too Much”, og i forlengelsen av dette får man også “(No One Knows Me) Like The Piano”, er det kun Sampha og tangentene. Det er der det virkelig blir bra. Det er en sårhet i det Sampha driver med og det speiles når det er strippet ned.

Nok et nikk til et samarbeid med Drake kommer med “4422” i en mer housete form før det hele rundes av med en forlenget versjon av “Blood On Me” hvor trommepartiene blir i overkant mye, type det-toucher-nesten-Safri Duo-landskapet.

Uansett går man fra konserten med en salig følelse – pent og pyntelig, med andre ord.

Ali Soufi