Deerhunter - Microcastle
Terningkast 4

Selvhjort er velhjort

Deerhunter: Microcastle [4AD/Playground Music] Både storfint og småfint fra indierockens Titten Tei. Jeg liker ikke Deerhunter-frontmann Bradford Cox. En dakkar-meg-så-sart-jeg-er blogg-drama-queen, blottet for selvironi og med scenetekke som en glassmanet. Likevel er han en hyperproduktiv fyr som i større og større grad begynner å vise seg som en av de mest spennende låtskriverne innen alternativ […]

Deerhunter: Microcastle

[4AD/Playground Music]

MySpace
Deerhunter. Foto: MySpace

Både storfint og småfint fra indierockens Titten Tei.

Jeg liker ikke Deerhunter-frontmann Bradford Cox. En dakkar-meg-så-sart-jeg-er blogg-drama-queen, blottet for selvironi og med scenetekke som en glassmanet. Likevel er han en hyperproduktiv fyr som i større og større grad begynner å vise seg som en av de mest spennende låtskriverne innen alternativ pop/rock/etc, noe spesielt hans Atlas Sound-solodebut Let The Blind Lead Those Who Can See But Cannot Feel viste.

Deerhunter-gjennombruddet Cryptograms var en påtrengende skissepreget støyrockplate, irriterende artsy og så godt som blottet for alt annet enn ørkesløse partier med skrangletrommer, fuzz og Cox’ kajal-misère. Microcastle skiller seg derfor positivt fra denne: her får melodiene større tumleplass, støydelen er mer fokusert og man hører gjenklang av My Bloody Valentine og The Jesus And Mary Chain, noe jeg tipper Cox selv har blogget om ved flere anledninger.

Her er et av høydepunktene, ”Nothing Ever Happened”, live:

Knippet ”Little Kids”, ”Microcastle”, ”Never Stops” og låten ovenfor viser at Deerhunter er et band som i fremtiden kan lage et Psychocandy for MySpace-generasjonen, men de har fortsatt noe å hente i albumformatet, noe unnværlige ”Green Jacket”, ”Activa” og ”Calvary Scars” viser.

«Never Stops»:

Deerhunter – «Never Stops»

(PS. Denne anmeldelsen er basert kun på Microcastle; altså ikke dobbeltutgaven som inkluderer albumet Weird Era Cont.)

Jørgen Hegstad