CANT - Dreams Come True

Selvstendig grizzlybjørn

Chris Taylor fra Grizzly Bear solodebuterer med et velprodusert album som strekker seg inn i elektronikkens verden.

Chris Taylor, det kanskje nusseligste medlemmet i flinkisfolkensemblet Grizzly Bear, har frem til nå i stor grad holdt sitt talent i skyggene. Mye av skylden kan fort tilskrives hans posisjon som tilsynelatende oversett bassgitarspiller for nevnte dagjobb. Grunnet sin posisjon som Grizzly Bears produsenthode er det likevel  Chris Taylor som skal ha mye av takken for at både Yellow House og Veckatimest ikke bare er to av de bedre albumene de siste fem årene, men også er mesterlig krydret og arrangert.

I tillegg er det ingen tvil om at hans produsentansvar på debutalbumet til åttitallsnostalgikeren Twin Shadow gjorde det til en av fjorårets albumhøydepunkter. Dermed er det ingen overraskelse at George Lewis Jr., selveste Twin Shadow, tilbakebetaler tjenesten ved å selv delta når Chris Taylors solodebuter under navnet CANT.

Det er sjeldent ubegrunnet at en stor skepsis slår inn idet et talentfullt hode skal lage musikk på kun sine egne premisser. Spørsmålet er ofte følgende: Vil dette låte ubehagelig likt dagjobben? Svaret for Dreams Come True sin del er både og. Det er heldigvis få øyeblikk der CANT i det hele tatt låter noe som kan minne om Grizzly Bear, med et par unntak. På «BANG» og «She Found a Way Out» blir man riktignok møtt med flerstemt klangfylt vokal og en enslig gitar, ikke ulikt Grizzly Bear – inntil en brutal synthvegg og en stram trommebeat slår inn.

Og det er i stor grad en vennlig synthforherligelse som definerer Dreams Come True. I tillegg har Twin Shadows nostalgiske nerve fått smitte over, der åpningssporet «Too Late,  Too Far» og oppfølgeren «Believe» fort kunne vært komponert av selveste Phil Collins, hadde han bare vært (enda) en smule hippere. Man får ofte likevel en viss følelse av at CANTs lydbilde er noe vilkårlig. Selv om det er elektronikken som i stor grad definerer Chris Taylors solouttrykk, blir selve tittelsporet på skiva noe upassende, der industrielle synther, brutale skrik og maskinelle trommebeats mest av alt får det til å fremstå som en Nine Inch Nails-låt.

CANT viser seg å være aller best når Taylor lar det hele være både sårt, smart og dansbart. Det perfekte eksempelet på dette er albumhøydepunktet «Answer», der flerfoldige lag med psykedeliske synther flyter klubbvennlig oppå en suggererende trommebeat og Chris Taylors spøkelsesaktige annonsering av «It’s been a while since you needed me/it’s been a while since I needed you too». Kombinér dette med lignende låter som nevnte «Too Late, Too Far» og «Rises Silent», og man sitter med en høyst imponerende musikalsk portefølje i hendene.

Chris Taylor solodebuterer med kanskje litt for mange ideer festet til opptakene, men en synlig rød tråd gjør det hele imponerende likevel. Dreams Come True kan umiddelbart virke lettglemt, men med sanger som det fantastisk nydelige avslutningsnummeret «Bericht» sitter man til syvende og sist igjen med en følelse av at CANT er et kroneksempel på hva et selvstendig talent kan få til på egen hånd.

Kim Klev