Wu-Tang Clan - Sjøsiden, Øya 2013
Terningkast 4

Trivelig eldretreff

De aldrende herrene i Wu-Tang Clan står bak noen av de viktigste rapalbumene. Konserten på Øya 2013 derimot, er kun et trivelig gjenhør med legendene.

At tidenes viktigste rapkollektiv er en av headlinerne på Øyafestivalen bør ikke i utgangspunktet være en bombe. Det at gjengen, som teller underkant av dusinet medlemmer, klarer å komme seg på samme fly for å opptre et sted langt unna Staten Island, er derimot oppsiktsvekkende. Wu-Tang Clan er, til tross for en tidvis lokete holdning til konserter, det mest vellykka rapkollektivet som noensinne har spilt inn musikk.

Se: Bildegalleri fra Øyafestivalen

Det er lenge siden oppstarten i 1992 og grunnen til at materialet tåler tidens tann – med tanke på hvor nådeløst trendbasert rap kan være – er et klart fokus. De har alltid vært tydelige og aldri i tvil om den musikalske retningen. Alt fra den merkelige forkjærligheten til kampsport, den eksentriske tilnærmingen, det sterke persongalleriet: Wu-Tang Clan er absurditet satt i et slags system.

Les: Alt fra Øya-onsdagen

Wu-Tang Clan på Øya 2013. Ghostface Killah i front. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Wu-Tang Clan på Øya 2013. Ghostface Killah i front. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)

Method Man (i singlet) prøver å fyre opp publikum på Øya. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Method Man (i singlet) prøver å fyre opp publikum på Øya. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)

Skjeve trommer, mørkt og betagende. Newyorkerne er på Øyafestivalen til å skape kaos et forgyllent øyeblikk og fansen har gledet seg lenge. “Bring Da Ruckus”, “Da Mystery of Chessboxin”, “Wu-Tang Clan Ain’t Nuttin ta Fuck Wit”, “C.R.E.A.M”, “Triumph”, “Gravel Pit”. Vi får tildelt perler på en snor på Sjøsiden, publikum hever Wu-tegn og stemningen er for all del god.

Problemet er at – foruten en opplagt Method Man som krever energi fra de oppmøtte – de aldrende herrene ikke akkurat gir veldig mye av seg selv. GZA vandrer rundt i bakgrunnen og virker uinteressert, primus motor RZA orker i rykk og napp og det samme gjelder Ghostface Killah og Raekwon. Kanskje det er alderdom, kanskje er kondisjonen utilstrekkelig. Nå forventer vel ingen at de skal leke bajaser, men det virker litt statisk der de står på rekke og leverer versene når de skal før de trekker seg tilbake og nikker i takt med musikken.

“Y`all ready to outjump the Russians?”. Wu-Tang kommer rett fra en spillejobb i Russland, og RZA prøver å løfte stemningen, noe han klarer, men er innsatsen er variabel. Strengt tatt hadde konserten blitt en nedtur hvis Method Man ikke hadde vært med, men uansett er Wu-Tang Clan-konserten på Øyafestivalen 2013 et trivelig gjenhør/syn, om ikke kun fordi at vi er vitne til at gjengen er samlet på en og samme scene i Norge.

Ali R. S. Pour