Det er helg! Og for mange: Tid for fest!
I generasjoner har den norske festkulturen vært preget av sagnomsuste myter rundt hva som gjør at en alkoholfylt kveld blir best mulig.
Men hva stemmer, og hva er bullshit? Her er svarene på åtte ulike festmyter:
Øl og vin blir fin, vin og øl blir krøll!
Det er lørdag kveld, og vennegjengen skal nok en gang på fest. Men hvilken alkohol skal man drikke? Og ikke minst: i hvilken rekkefølge?
Myten skal ha det til at det er mindre sjanse for at kvelden går skeis dersom ølet drikkes før vinen.
Alkoholforsker i Folkehelseinstituttet (FHI) Jørgen Gustav Bramnes forteller at myten på et vis er korrekt.
– Hvis du har bobler i drikken din, så bidrar CO₂-tilførselen til at alkoholen tas opp raskere. Det betyr at hvis du først drikker ting med bobler i, og så ting uten bobler i, så får du rask tilførsel av det første, og senere opptak av det andre.
Alkoholen fra vinen vil altså bli tatt opp i blodet på vanlig måte dersom du har drukket øl først. Gjør man det motsatt, vil ølet som blir drukket etter vinen, sørge for at vinen blir tatt opp raskere enn normalt.
Det får ingen konsekvens for hvor dårlig du er dagen derpå, men du blir rett og slett raskere full dersom vinen drikkes før ølet.
Knips på boksen før du åpner den!
Du er klar til å åpne den først halvliteren for dagen, men på vei til vorset har dessverre ølet blitt ristet på.
For å unngå at boksen bruser over, skal myten ha det til at man må knipse på boksen. Mens noen sier at man skal knipse på siden av boksen, påstår andre at det er på toppen av lokket man skal knipse.
Men uansett hvor du knipser, så har det null effekt ifølge bryggerimester Rune Lennart Andreassen i Macks Ølbryggeri.
– Jo høyere temperatur og jo mer risting, jo mer gass forlater væskefasen. Et kakk på boksen vil bli en ytterligere fysisk påvirkning.
For å unngå at det bruser over anbefaler Andreassen derfor å la en ristet ølboks være litt i fryseren før åpningen.
Bunnslammet består av 70 prosent spytt!
Du har snart drukket opp din første enhet, men nå begynner ølet å bli lunket og tamt. Det som er igjen helt nederst i ølet, også kjent som «bunnslam» på folkemunne, vil du ikke drikke.
I tillegg til at det ikke smaker all verden, skal ordet på gata ha det til at det består av en god del spytt. Nærmere bestemt 70 (!) prosent!
Stina Kildedal-Johannessen som er leder i kommunikasjon & bærekraft ved Hansa Borg Bryggerier er skeptisk.
– Det er nok en myte. Hvis ølet er pasteurisert og filtrert, er det ikke noe bunnslam. Er det ikke filtrert, kan det forekomme bunnslam, som består av gjærceller eller humlerester. Bunnslam har nok lite med spytt å gjøre, så sant du ikke sikler mye oppi boksen.
– Vi erfarer ikke at dette er et stort problem og har heller ikke noen prosenttall på dette, understreker hun.
Vent med å tisse første gang, hvis ikke må du tisse hvert femte minutt!
Du er på god vei ned i din andre enhet. Men nå begynner du å kjenne på det unngåelige på fest. Alle må tisse mye når man drikker alkohol.
Nøkkelen for å unngå å tisse hvert femte minutt skal være det som i USA går under navnet «break the seal».
Konseptet er enkelt: Jo lenger du klarer å holde deg første gang, jo lenger går det mellom hver gang du må tisse resten av kvelden.
Men konseptet har dessverre lite for seg ifølge forskningen.
– Dette stemmer nok ikke helt, selv om jeg skjønner hvordan den myten har oppstått, forteller Sturla Pilskog.
Han er urolog og har skrevet boken «Penis – en håndbok». Han forteller at blæren vår er en ballongformet muskel som kan utvide og omforme seg dersom man drikker som normalt.
Men med alkoholen endres spillereglene.
– Alkoholen er ekstremt vanndrivende. Den blokkerer ut et hormon som vanligvis bidrar til å regulere slik at nyrene ikke slipper ut for mye væske til blæren samtidig. Da blir det sånn at det ikke bare er den væsken som kommer inn med den halvliteren som når blæren, men det dras også ut væske fra andre vev i kroppen.
– Det produseres ikke mindre urin ved at man holder seg. Du kommer til å måtte tisse like mye uansett.
Du blir mindre full av å drikke vann mellom enhetene på fest!
For å unngå at dagen derpå blir helt utålelig, er et normalt triks å drikke et glass vann til hver enhet. Men gjør det også at man blir mindre full?
Altså: Blir man like full av fire glass vin og fire glass vann som man blir av å drikke bare fire glass vin?
– Ja og nei, forteller Jørgen Gustav Bramnes, alkoholforskeren hos FHI.
Mengden alkohol som kommer i kroppen, vil fremdeles være den samme. Og det er ikke slik at vannet tar bort alkoholen.
– Men man får likevel litt lavere promille. Magesekken er laget slik at når den fylles opp, så slipper den litt og litt ut til tynntarmen, og hvis den er litt full av ting som ikke inneholder alkohol, så får du alkoholen litt senere over i tynntarmen.
– Så du kommer nok litt lavere i promille, men rusen varer nok også litt lenger.
Du blir fullere hvis du drikker opp ned!
Takket være at du har drukket et glass vann til hver enhet, så har du ikke blitt så full som du ønsker for kvelden. Du trenger en quick fix!
En myte skal ha det til at dersom du drikker alkohol opp ned, så blir du raskere full! Da kommer alkoholen rett til huet på deg med en gang.
Men dette avkrefter Bramnes.
– Du blir jo litt susete av å være opp ned, men det har ikke noen effekt på promillen. Du klarer ikke å endre hvor raskt blodet går til hodet.
Dypp en tampong i sprit!
Å drikke opp ned har vist seg å fungere dårlig. Du er desperat. Hvordan skal du få alkoholinntaket til å gå så fort som overhodet mulig? Dere skal jo snart på byen, og du føler deg helt edru!
Den gode gamle tampongen kan komme til nytte! Dersom man dypper en tampong i sprit og legger tampongen i armhulen, så tar jo kroppen inn masse alkohol.
– Opptaket av alkohol via hud er svært lav. Vi blir jo ikke fulle av å sprite hendene, sier Bramnes.
Det er jo et svært godt poeng. Selv om vi har brukt håndsprit flere ganger om dagen de siste to årene, så har vi ikke gått rundt bøtte drita hele gjengen.
Men Bramnes forteller at opptak av alkohol via tampong kan ha en effekt et annet sted på kroppen. Du kan få promille via rumpa.
Men det er nok ikke helt å anbefale.
– Problemet med å ta opp alkoholen via endetarmen er at den kan gå inn i blodet uten å gå via leveren.
– Tar man inn alkoholen via munnen, så går den via leveren. Det er slik vi er laget fra naturen: Leveren skal hjelpe til med å avgifte ting.
Leveren bearbeider og eliminerer altså en del av alkoholen før vi får en effekt av den.
– Tar man inn alkoholen via rumpa, så hopper vi over leveren. Promillen kan bli høyere av det, fordi leveren ikke får brutt ned noe av alkoholen før den når hodet, men det blir vanskeligere å kontrollere hvor stort alkoholinntaket blir.
Siden alkoholen ikke har vært via magen, vil det heller ikke hjelpe å kaste opp dersom promillen blir for høy.
Det var bare ølbrillene, haha!
Kvelden er over, og for å feire at meteren har opphevet, har du klint med en god tilfeldig gjeng.
Dagen derpå bestemmer du deg for å sjekke opp en av erobringene på Instagram, men der ser hun jo ikke helt ut slik som du husker henne.
Kan ølbrillene rett og slett ha spilt deg et puss?
Svaret er: JA!
– Ikke bare bedømmer man ansikter som mer attraktive, men også andre stimuli som landskap. Det er imidlertid indikasjoner på at effekten kun gjelder ansikter som man i edru tilstand bedømmer som mindre enn gjennomsnittet attraktive, og ikke for ansikter som er mer enn gjennomsnittet attraktive.
Det forteller postdoktor Ragnhild Bø ved psykologisk institutt ved UIO.
– Dette kan skyldes at ansikter som bedømmes som mindre attraktive, er mindre symmetriske, og at alkoholen gjør at man ikke vektlegger dette aspektet like sterkt.
Illustrasjoner: Malin Skagen Rotnes
LES MER OM RUS:
