Even Samir Kaushik
Anmelder
Even (25) er født og oppvokst i Sandnessjøen. Nå jobber han som frilans musikkanmelder. Dette er hans personlige mening.
Om det er ett utsagn eller spørsmål som de fleste har hørt når det kommer til musikk, er det noe i duren av «Visste du at denne delen egentlig er fra en annen låt?»
Musikkåret 2024 er i stor grad preget av nettopp dette. Det å ta deler fra eldre eller kjente låter og modifisere dem til å passe inn på en ny låt, har preget hitlistene – både nasjonalt og internasjonalt.
Norske artister som Rakkere, Ballinciaga, Undergrunn og Kygo har det siste året stått for sin del av statistikken. I tillegg har man sett den samme trenden i utlandet med artister som Katy Perry og David Guetta.
Så gjenstår det store spørsmålet: «hvorfor?»
Ikke et helt nytt fenomen av året
Å låne, eller ta, biter fra andre låter er verken noe nytt eller banebrytende innad i musikkproduksjon. Såkalt «sampling» ble popularisert i de amerikanske hiphop-miljøene på 1980-tallet, og gjorde det mulig å lage helt nye låter ut ifra de mer kjente eller dansbare delene på andre låter.
Siden da har sampling vært en stor del av rapmusikk, men har også spredt seg over til elektronika og pop. Like populært som sampling har blitt med tiden, er teknikken også omdiskutert.
For å sette musikkåret 2024 i kontekst, er det nyttig å se tilbake til 2022. David Guetta slipper låten «I’m Good (Blue)», som er en tydelig remix av Eifel 65 sin earworm «Blue (Da Ba Dee)» fra 1998.
Reaksjonene var mildt sagt splittet: enten hatet du den eller så elsket du den. Uansett ble det tydelig at folk lyttet til låten, da den i skrivende stund har 1,8 milliarder avspillinger på Spotify.
Tilbake til 2024
Om David Guetta kan lykkes såpass med å lage en verre versjon av en allerede irriterende låt, må det vel også være mulig å lage gode versjoner av låter som allerede har en solid sound, eller?
I juni slapp rapgruppen Rakkere sin til nå mest kjente låt, «24/7». I kommentarfeltet på TikTok-videoen deres om slippet kan man lese kommentarer som «Fc 24 sangen», «Føler jeg har hørt denne før» og «Copy paste av Good lies».
Refrenget er nettopp en nyinnspilling av melodien brukt på refrenget til elektronika-låten «Good Lies» av walisiske Overmono fra 2023. For øvrig er deler av refrenget på «Good Lies» samplet fra norske Smerz sin låt «No harm» (2018). Men nok om det.
Ved å spille inn melodien på nytt, og legge over egen vokal og tekst, har gjengen i Rakkere benyttet seg av «interpolasjon», det mer sofistikerte søskenet til sampling. Selv om få klarte å tyde hva som ble sunget på refrenget til «24/7», står låten igjen som et prakteksempel på hvordan man kan lage noe utrolig gøy og fengende ut ifra en allerede kjent låt.
En annen låt som både sampler og interpolerer, og som har gjort stor kommersiell suksess, er Broiler og Beathoven sitt samarbeid «Når du slår ut håret blir jeg slått ut». Her ble både melodi og tekst hentet fra etter-refrenget på Ravi sin «E-Ore» (2006), og benyttet for å lage en allsangvennlig fest-banger.
Begge disse låtene bruker altså elementer fra andre låter og gjør noe kreativt med dem. Det har i stor grad gagnet egen låt. Resultatet: to knallsterke norske låter fra 2024 med nesten 10 millioner avspillinger hver.
Tilsynelatende forbeholdt rapmusikk
Ved å kjapt kikke innom de ulike topplistene kan det virke som om sampling og interpolasjon i 2024 også for det meste forekommer i rapmusikk, slik det originalt gjorde:
Ballinciaga og Arif sin «Baby» tar utgangspunkt i låten «Lady – Hear Me Tonight» fra 2000, mens Undergrunn låner både tekst, melodi og låttittel fra Trond Viggo Torgersen sin klassikker «Tenke Sjæl» fra 1981.
For meg høres det ut som om Roc Boyz sampler låten «Still Not a Player» (1998) på «Talk My Shit», og melodien på refrenget til «Sees Igjen» av Golfklubb er skummelt lik den på «Best Friend» av 50 Cent (2005).
Felles for flere av disse låtene er at samplingen eller interpolasjonen er gjort på en såpass god måte at den nye låten ikke oppleves som en billig blåkopi, eller noe som har blitt laget ut ifra latskap. Disse fire låtene, alle gitt ut i 2024, er inspirert av andre låter som ble gitt ut så langt tilbake som 43 år siden. Likevel oppleves de ikke utdaterte, heller tvert i mot.
De delene som har blitt lånt tilfører noe nytt til låten de blir brukt på, og er ikke selve bærebjelken i låten. På sett og vis, men ta dette med en klype salt, har norsk sample-kunst i 2024 gjenspeilet den originale fra 80-tallet på en respektabel måte.
Baksiden av medaljen
Det betyr dog ikke at all sampling og/eller interpolasjon som har blitt gjort i 2024 har truffet like godt. Musikkåret 2024 har også stått for noen av de låtene der man rett og slett ikke klarer å forstå intensjonen.
De som er grovest skyldige i dette er låter som i bunn og grunn er nyinnspillinger av eldre låter, gjestet av nye fremadstormede popartister for å forsøke å vekke til liv noe som er dødt.
«Følsom» (2016) av Philip Emilio, Vinz og Unge Ferrari var i sin tid et norsk bidrag til pervers og giftig RnB, en sjanger som gjorde store numre i utlandet.
Den nyinnspilte «Følsom spiller» (2024), med William Gamborg i tet, er derimot ikke noe å skrive hjem om. Gamborg og gjengen serverer sped-up vokal over en utdatert house-beat, noe som verken fenger eller oppleves som en låt det er lagt tid og interesse i.
Mye av det samme gjelder for låten «Ung & Dum» (2018 og 2024). Nylig slapp Coucheron en versjon med Bausa på vokal i stedet for Unge Ferrari som var på originalen.
På lik linje med «Følsom spiller» har også denne låten fått et høyere tempo og en mer groovy basslinje, som sikkert fungerer godt inne på klubben – men ikke til stort mer.
Så, hvorfor?
Å skulle svare på spørsmålet som ble stilt innledningsvis om hvorfor, er ikke bare bare. I en musikkverden der kun tre plateselskaper eier all musikk som ikke, per definisjon, er indie, er nok det simple svaret «penger».
Om man allerede eier rettighetene til en gigantlåt gir det mening at man ønsker å profittere så lenge som mulig på denne. Har man i tillegg signert en ny populær artist er ikke veien fra den ene topplistelåten til den andre lang.
Det triste er når disse tre som sitter på all makt, nemlig Universal, Sony og Warner, gjør det enkelt for seg selv. I stedet for å bruke produsenter som ønsker å hedre eller behandle originallåter med respekt, velger de heller produsenter som bæsjer på den.
Det er for eksempel nærmest hjerteskjærende å se hvordan store artister som Katy Perry, David Guetta og Kygo ødelegger alt det unike med låtene de kopierer fra. Henholdsvis er «I’m His, He’s Mine», «Forever Young» og «Whatever» søppel ikledd fåreklær.
Disse nevnte låtene kan nesten virke som et hån mot originallåtene de sampler fra. «Gypsy Woman» (1991), «Forever Young» (1984) og «Whenever, Wherever» (2001) er alle knallsterke låter som er lette å kjenne igjen.
Mye av sjarmen og futten forsvinner på de langt svakere resirkulerte versjonene. Det er lov å prøve litt i hvert fall. Bedre lykke neste gang.
Vel spilt, 2024
Heldigvis har Norge skjønt greia, i hvert fall litt.
Som ihugga sample-entusiast er det gledelig for undertegnede at såpass mange norske populærmusikere ønsker å benytte seg av denne intrikate kunstformen.
Man får bare håpe trenden ikke dør helt ut med utgangen av 2024.
09.12.2024: Teksten: «Roc Boyz sampler låten «Still Not a Player» (1998) på «Talk My Shit»» er endret til: «For meg høres det ut som om Roc Boyz sampler låten «Still Not a Player» (1998) på «Talk My Shit»» for å vise at dette er journalistens mening og ikke en faktaopplysning.
MER OM MUSIKKÅRET 2024 OG «P3 GULL» HER:
