Astrid Smeplass (27), kanskje mest kjent under det enkle men effektive artistnavnet Astrid S, har de siste ti årene vært et husholdningsnavn når det gjelder norsk popmusikk.
Låter som «2AM», «Hyde», «Hurts So Good» og «Think Before I Talk» var å høre «overalt» i perioden mellom 2014 og 2017, og dette bare en kort stund etter hun først ble kjent for det norske folk etter deltakelsen sin på «Idol» i 2013.
Den joviale og smørblide rennbyggen slapp debutalbumet sitt, «Leave It Beautiful», så sent i karrieren sin som i 2020. Nå, fire år senere, følger hun opp med andrealbumet «Joyride».
Rent instrumentalt har Astrid S beveget seg mer bort fra den minimalistiske og elektroniske sounden hun debuterte med på «Leave It Beautiful», til stor fordel. Det betyr dog ikke at lydbildet på «Joyride» er særlig nyskapende.
Bilen som rammeverk
Albumet «Joyride» ble til etter at Smeplass hadde skrevet tittellåten – en hyllest til alle bilturene med faren sin og minnene som ble skapt da.
Som et selverklært roadtrip-album, er «Joyride» naturligvis fullpakket av bilreferanser. Innledningsvis er de litt mer flørtete og lekne, der 27-åringen synger om å kjøre med begge hendene på rattet og holde en høy fart gjennom natten.
Etter hvert blir referansene noe mer alvorlige og støttende, som når Astrid anerkjenner at ting i livet også kan gå galt, men at dersom man skulle krasje er det ikke nødvendigvis verdens undergang.
Instrumentene gjenspeiler roadtrip-formatet godt og flere av låtene låner elementer fra sjangre som klassisk rock, indie og americana. Albumets sammensetning av låter minner om hvordan en kjøre-spilleliste burde være: Enkel og underholdende.
Tittellåten, «Joyride», er også en låt som utelukkende minner om sommeridyll og frihetsfølelsen sesongen medbringer. Med en sukkersøt funk-sound og et allsangvennlig refreng i fokus er låten innbydende fra start til slutt.
Litt senere ut i albumet, på låten «Bloodline», sprinkles det til og med inn små harpe-detaljer. Disse, blandet sammen med resten av den gitardrevne instrumentalen gjør at man ønsker å cruise rundt i en kabriolet med vind i håret.
Litt rusk i forgasser’n
For at et bilsystem skal kunne operere mest effektivt er det viktig at hver bestanddel tas vare på og at de får den behandlingen de trenger.
Et musikkalbum minner på mange måter om det samme: Dersom et element, eller flere, oppleves som skadet, går det fort utover helhetsopplevelsen.
«Joyride» er et friskt og underholdende album, men samtidig er det lite som låter innovativt, eller i det minste kreativt.
Albumet består av ni låter hvor det høres ut som hver eneste er laget med den samme låtoppskriften som utgangspunkt. Dette oppleves særdeles merkelig da Astrid S denne gangen har jobbet med flere produsenter enn tidligere.
Man finner blant annet JT Daly som har arbeidet med Benson Boone, Oliver Lundström som sto bak «Ray-Bans» av Dagny, og Matias Téllez som produserte Girl in red sitt nyeste album.
Til tross for at disse produsentene hovedsakelig lager ganske forskjellig musikk, kommer ikke dette særlig godt frem på «Joyride».
Utenom små elementer hentet fra andre musikksjangre, og forskjellige effekter på gitaren, er albumet et helt vanlig og radiovennlig popalbum.
Ingen av låtene er dårlig produsert eller oppleves upersonlige, men det er heller ikke alle låtene som styrker lytteopplevelsen eller albumets tematikk og konsept.
Litt som et drygt Formel 1-løp åpner «Joyride» med en pangstart, før den store spenningen kjapt dør ut. Avslutningslåten «Howdy» er også et stort antiklimaks, akkurat som når personen som ender opp med å vinne har ligget trygt på førsteplass siden start.
Det tas med andre ord ikke særlig mange sjanser. Trygt for utøveren, underveldende for publikum.
Gledestur uten tydelig endemål
Konseptmessig treffer Astrid S spikeren på hodet med «Joyride»: En spilleliste av oppløftende poplåter man kan nynne til mens man kjører gjennom det langstrakte land er et nydelig premiss for et godt sommeralbum.
Den største styrken Smeplass bruker på hennes nyeste album er hennes lekne og innbydende personlighet. Det er tydelig at hun som artist utelukkende ønsker å spre positivitet.
Når det er sagt så er ikke «Joyride» spesielt musikalsk interessant sett bort ifra låtene «Joyride», «Oh Emma» og «Bloodline». Likevel minner også disse låtene om noe man har hørt før, og som man kommer til å høre igjen.
Dette er utvilsomt et album som kommer til å gjøre det knakende godt under festivalsommeren, da «Joyride» er 30 minutter med dansbar og lett fordøyelig popmusikk. Dessverre stopper det med det.
Astrid S sitt andre album, «Joyride», utgis fredag 24. mai.
SE OGSÅ:
FLERE ALBUMANMELDELSER:
ENDA MER OM MUSIKK:
