Rødt for dummies

Partileder: Bjørnar Moxnes

Oppslutning ved forrige stortingsvalg: 1,1 %

 

LES OGSÅ: KrF for dummies
LES OGSÅ: Venstre for dummies
LES OGSÅ: SV for dummies
LES OGSÅ: Høyre for dummies

Norges yngste parti, med Norges yngste partileder. Okey, kanskje ikke det yngste sånn teknisk sett, men i hvertfall det yngste partiet vi kommer til å skrive om her. Og egentlig er de vel ikke så unge heller. Rød Valgallianse ble danna i 1973, lagt ned i 2007, men de samme folka (pluss Arbeidernes kommunistparti) danna et nytt parti samme år, nemlig Rødt. Så de er vel litt samme greia.

 

Ideologi og sånn

Rødt definerer seg som et revolusjonært sosialistisk og marxistisk parti. Sosialisme, kort forklart, er et ønske om at staten skal bidra til å utjevne forskjeller mellom folk. Og der lander vi rett inn på hovedsaken til Rødt, nemlig utjevning av det de kaller «Forskjells-Norge». Rødt liker ikke så godt at de rike har så mye, og de fattige så lite. Eller at man i byen har tilgang på bedre helsehjelp enn de på bygda har. Eller at kvinner bare tjener 85 prosent av det menn tjener. Det er generelt ganske mye de ikke liker. Og de liker det skikkelig lite. De er litt som den lillebroren som ikke får så stor plass, og må bråke masse for å få litt oppmerksomhet. Som da Moxnes sammenlignet FrPs innvandringspolitikk med en viss bartemann sine forferdelige tanker for over 70 år siden. Det likte ikke Siv Jensen særlig godt.
 

Bjørnie Moxnes?

De siste årene har Rødt jobbet hardt for å få frem sin politikk, Og nå ser det kanskje ut som lykken snur. Fra å aldri ha vært over 1,3 % i noe stortingsvalg viser snittet av meningsmålingene i august at Rødt har 3 % av stemmene. Klarer de å holde det helt inn på valgdagen vil de få to representanter i Stortinget. Og plutselig får kanskje Bjørnie Moxnes drømmen sin oppfylt?

 

 

Bolig

• Dempe prisveksten på boliger
  • De siste årene har flere og flere kjøpt boliger bare for å kunne tjene penger ved å leie de ut. Dette bidrar til høyere priser, og gjør det umulig for mange unge å komme inn på boligmarkedet. Rødt vil at ligningsverdien (verdien man beregner skatt ut i fra) på sekundærboliger (boliger man ikke bor i selv) skal være lik markedsverdien på boligen. Dette vil gjøre det mye mindre lønnsomt for folk å eie flere enn en bolig, og dermed gjøre konkurransen mindre.

 

• 5000 nye studentboliger i året
  • Leiemarkedet styres av tilbud og etterspørsel. Om det er vanskelig å få leid en leilighet eller et rom så kan eieren skru opp prisene. Ved å bygge flere studentboliger ønsker Rødt å gi studenter et billigere botilbud, og bidra til å senke prisene i leiemarkedet. I fjor sto over 6700 studenter i boligkø, bare i Oslo. Alle partiene er enig om at man skal satse på flere studentboliger, men er uenig om hvor mange.

 
 

Arbeidsliv

• Sekstimers dag
  • I dag er en vanlig arbeidsuke satt til 37,5 timer. Jobber du det, jobber du hundre prosent. Rødt mener at innføring av 6-timers dagen, altså at vi jobber 30 timer i uka, vil være bra både for miljøet, likestilling og velferden. Nordmenn har et høyt personlig forbruk, og dette mener Rødt at må ned for å redde miljøet. Ved innføring av seks-timers dag vil vi få mer tid og frihet, men også sannsynligvis lavere lønnsvekst i årene fremover. Kortere arbeidstid vil også gjøre at flere kan dele på de jobbene som finnes, og arbeidsledigheten går ned. Til sist trekker de frem familieliv og likestilling. Dersom foreldre jobber 6-timers dager i stedet vil det gjøre livet enklere for familier, og flere vil kunne være i fulltidsstillinger. Skeptikerne mener at norske bedrifter og norsk økonomi ikke klarer å bære kostnaden ved å trappe ned på arbeidstid og derav kanskje produktivitet.

 

• Øke permisjonskvoten til far/medmor
  • I dag har foreldre rett på 49 uker permisjon til sammen, med 100 % lønn. 13 uker av de er holdt av til mor, og 10 uker er holdt av til den andre parten. Så hvis far/medmor ikke tar ut de ti ukene mister man de helt, de kan ikke flyttes over på moren. I dag tar mor ofte mye større del av permisjonen enn far. I 2015 tok kvinner i snitt 118 dager, og menn i snitt 47 dager. Dette gjør kvinner mindre attraktive i arbeidsmarkedet, og hindrer dem i å ha samme lønnsutvikling som menn. Rødt mener at å øke kvoten til far/medmor vil bidra til likestilling. De vil også øke den totale permisjonen til 52 uker.

 
 

Forsvar

• Ut av Nato
  • NATO (North Atlantic Treaty Organization) er en forsvarsallianse mellom Nord Amerika og 29 land i Europa. Grunntanken med NATO er at et angrep på et medlemsland i NATO er et angrep på alle. Så hvis vi noen angriper Norge vil NATO-landene komme og støtte oss. Det fungerer på en måte som en forsikring. Vi bidrar litt hvert år, og får hjelp om det plutselig skulle skje noe her. Men det betyr også at vi må bidra i NATO-ledede operasjoner i utlandet. Rødt mener at det norske forsvaret skal brukes til å forsvare Norges grenser, og de vil ikke at Norge skal reise ut på oppdrag bestemt av USA og NATO. De reagerer også på at vi gjennom NATO allierer oss med regimer som Rødt ikke ønsker å støtte.

 

• Droppe kjøp av nye kampfly
  • Norge har bestilt 52 nye kampfly av typen F-35, til den nette sum av 71,5 milliarder kroner som skal betales ned frem til 2025. Og det er bare innkjøpskostnaden. De såkalte «levetidskostnadene» (drift, oppgraderinger, baser etc.) lander på pene 268,1 milliarder kroner. Opprustningen av kampfly kom i utgangspunktet etter sterkt ønske fra Forsvaret, men investeringen spiser mye av de nye pengene som kommer inn og Forsvaret har måttet kutte blant annet i Hæren, Heimevernet og utdanning for å få det til. Rødt mener at disse jagerflyene «er ubrukelige til å forsvare Norge mot angrep». Rødt vil droppe jagerflykjøpet, og heller styrke det det mobile land- og sjøbaserte luft- og kystvernet. Forsvarsministeren mener på sin side at de nye kampflyene skal sikre kontroll over norsk luftrom, og avskrekke eller stoppe et eventuelt angrep på Norge. Uten dem blir vi et lettere mål, er tankegangen.